Russlands herskere i Kreml setter ikke bare sin lit til sine mange stridsvogner, krigsfly, missiler og atombomber, men forsikrer også det russiske folk om at Vårherre er på Russlands side. Man kan f.eks. se Russlands forsvarsminister Sergei Shojgú korse seg før han gir en viktig ordre til de væpnede styrkene. Og patriarken til den russisk-ortodokse kirken, Kirill, støtter angrepskrigen mot Ukraina og lar sine prester velsigne de russiske våpnene.

Vladimir Putin har tidligere erklært at falne russiske soldater og offiserer er martyrer som kommer til Paradiset, mens djevlene i Vesten (også inkludert Ukraina) går til helvete. Hvor de mange uskyldige sivile som omkommer som følge av de russiske terrorbombingene av boligblokker og andre sivile gjenstander går, har ikke Putin uttalt – og det ser ikke ut til å påvirke ham eller hans støttespillere – inkludert de i Vesten som støtter den skriftkloke mann.

De første martyrene i den russiske kirken, Boris og Gleb, var krigere som falt i kamp, ​​mens kristne martyrer i Romerriket var fredelige kristne sivile henrettet for sin kristne tro. Nå har tidligere president og nåværende visepresident for Russlands sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev (populært hånende kalt Karlik), truet Ukraina med at dommedag og Guds straff venter landet og dets folk. Hva han konkret mener med dette er usikkert.

Sånt kan anses som latterlig, men dagens makthavere trekker på en tusen år gammel tradisjon der den russisk-ortodokse kirken samarbeider tett med den sekulære makten, altså staten – også når den ble styrt av kommunistene. Den tohodede ørnen i det russiske våpenskjoldet er et uttrykk for denne symbiosen.

I mars i år, med henvisning til Johannesevangeliet i Det nye testamente, sa Putin at ifølge Jesus Kristus er ingen kjærlighet større enn å sette livet på spill for vennene sine. Dvs. at de russisk/russisk ortodokse soldatene som nå dør på slagmarken under angrepskrigen er animert av den største kjærligheten som finnes. Bortsett fra at det samme må gjelde for de ukrainske kristne soldatene som forsvarer landet sitt, ser Putin behendig bort fra det faktum at Jesus ikke snakket om utsendte eller profesjonelle soldater i krig, men om seg selv og hans forestående død. Og Jesus var ikke en soldat, men vendte det andre kinnet til.

Russland-ekspert Flemming Rose har nylig skrevet om disse tingene i en utskrift av en særdeles interessant samtale med en kunnskapsrik amerikansk historiker, Gregory Carleton, som forteller om den russiske krigsmyten, dens utvikling gjennom århundrene og dens funksjon i dag. Ifølge Carleton forteller krigsmyten at Russland er et isolert fort, omgitt av fiender i øst, sør og vest – mongoler, tyrkere, polakker, svensker, franskmenn, engelskmenn og tyskere, som gjennom hele landets historie har angrepet Russland, som er Guds utvalgte land, som verner om den sanne tro. I dag er den amerikanske fienden hovedfienden. Ifølge krigsmyten leder Russland alltid kun defensive kriger, uavhengig av at Russland også har ført mange angrepskriger.

Slik er det også i dag. Patriark Kirill har nylig gjentatt at den russisk-ortodokse troen er den eneste rene og ubesmittede kristendommen i motsetning til den katolske kirken og de forskjellige protestantiske kirkene. På russisk kalles den russisk-ortodokse troen pravoslavie, som betyr den rette måten å tilbe Gud på. Denne rene og ubesmittede russiske troen må forsvares mot Vestens vantro materialisme. Og hvis det er to som står sammen i russisk politikk om dette forsvaret, er det tsar Putin og patriark Kirill.

 

Bent Jensen er professor emeritus i bl.a. den kalde krigen og Sovjetunionens historie.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.