Gjesteskribent

Britanny Pettibone og Lauren Southern har fått mye oppmerksomhet etter at de ble nektet innreise til Storbritannia.

Aftenposten har de siste fire dagene hatt to store saker hvor jeg er nevnt. Jeg gledet meg derfor til å få publisert et tilsvar for den første omtalen i dag. Gleden ble dog kortvarig når jeg måtte begrense meg til 1300 tegn (en halv A4-side) og de gjemte tilsvaret i en kategori som heter «Kort sagt, onsdag 9. mai», hvor mitt innlegg er publisert sammen med seks andre innlegg uten mulighet til å lenke direkte til hva jeg skrev.

Når jeg ble klar over at de også hadde nevnt meg i gårsdagens lederartikkel, ble jeg igjen optimistisk og spurte høflig om jeg nå kunne få et skikkelig tilsvar på trykk som det gikk an å lenke til. Jeg ble derfor litt overrasket da de avviste meg på under 20 minutter og oppga at «poengene dine kommer godt nok frem i svaret som vi har publisert i papir og på nett, så det takker vi nei til denne gangen».

Jeg setter derfor stor pris på at Document.no lar meg publisere det avviste tilsvaret i sin helhet under.

Frihet forsvares ikke med halvsannheter og løgn

Det er flott at Aftenposten i sin lederartikkel «Frihet forsvares ikke med autoritære metoder» den 8. mai tar til orde for at Storbritannias innreisenekt mot personer på høyresiden ikke er et demokrati verdig. Det er likevel påfallende at de i den samme artikkelen unnlater enkelte fakta og kommer med grove beskyldninger mot Generasjon Identitet.

Når mine ungdomssynder nevnes, «glemmer» de å inkludere at jeg har tatt tydelig avstand fra disse for mange år siden, men jeg er takknemlig for at de i det minste lenker til intervjuet i Document.no hvor dette utdypes.

Når de innhenter «ekspert»-kommentar om Generasjon Identitet, velger de bort forsker og kommentator Asle Toje sin uttalelse om at identitærbevegelsen

«ikke først og fremst er rasister, men i opposisjon til elitens tro på multikultur og liberale ideologier»,

og velger heller å hevde at

«Generasjon Identitet mener at folk av ulik etnisitet må leve adskilt».

Det er feil. Generasjon Identitet tror ikke på et raserent Europa eller på annet totalitært tankegods. Vi anerkjenner at det alltid har vært innvandring og at det er ønskelig og naturlig. Det vi er imot, er den utviklingen vi nå ser, at Europas folk og kulturer i løpet av noen få tiår vil bli byttet ut med andre folkeslag og kulturer. Vi er mot det som den franske forfatteren Renaud Camus kaller The Great Replacement.

Generasjon Identitet tror på etnopluralisme, at alle folkeslag har rett til et hjemland hvor de kan dyrke sin identitet og selv definere og ivareta sin egenart, samtidig som vi ikke verdirangerer de ulike gruppene mot hverandre.

Det stemmer heller ikke at Generasjon identitet har et «ambivalent forhold til demokrati». Et av våre hovedargumenter mot fremmedkulturell masseinnvandring er nettopp at etniske stemmeblokker undergraver demokratiet. Man diskuterer ikke lenger politikk, men stammeinteresser. Skruppelløse politikere trenger ikke lenger levere politiske endringer, men kan kjøpe den muslimske stemmeblokken. Den muslimske innvandringen har også ført til økt antisemittisme.