Kommentar

I dag gleder alle hjerter seg. Egypterne brøt ut av buret som har holdt dem fanget. Det revnet – den yngre generasjonen sprengte det, med fredelige midler. Det er stort, og noe som er felles med revolusjonen i Europa i -89.

Men det er malurt i begeret. BBCs The World Today forteller at i arabiske aviser omtaler noen hendelsene i Egypt som The Reawakening, gjenoppvåkningen. Det er et ord med mange konnotasjoner, og ikke alle er gode. Det har islamistiske-salafistiske bibetydninger.

En annen overskrift lød: Endelig skal vi bryte den ydmykende fredsavtalen med Israel.

Under demonstrasjonene ble Mubarak kalt «vantro». Det var mange plakater der han hadde David-stjerne, eller hvor antisemittisme ble brukt. Dette er tendenser som Sidsel Wold/NRK eller Aftenposten/VG/Dagbladet ikke rapporterer. Heller ikke CNN gjør det; der beflitter man seg på å være talerør for det nye Egypt, den yngre generasjon. Det er et stykke Obama-Amerika: Man ønsker å være på parti med fremtiden og gi egypterne en del av den amerikanske optimismen.

Anderson Cooper snakket igår med en av CNNs lokale korrespondenter. Hun var ung, iført rød hijab og snakket meget godt amerikansk, ikke bare idiomatisk, men muntlig.

Dette er det nye Egypt. Geert Wilders tar trolig feil når han sier at der islam gror, vokser det bare kratt og ugress. Det har skjedd en modernisering i Midtøsten, en ung generasjon ønsker å være på nett med verden. Man ser det også på Doha-debattene som Tim Sebastian leder: unge mennesker som ønsker å delta.

Man kan ikke annet enn å ønske dem velkommen.

Men. Det er et stort men: Mener vi det samme med frihet og demokrati?

Det er en følelse av at mange muslimer kun ser seg selv og sitt eget miljø. Noen vil si: «Men er det ikke det også dere i Vesten gjør?» Svaret er ja, men det fører til spørsmål om forskjeller, og de er klare og tydelige.

Muslimer mener de kan forene islam og modernitet, men det skjer på deres premisser, og de er annerledes enn de vestlige. De er nemlig innstilt på at du er muslim. Da er det greit, du får en umma light som forener forbrukskultur og moderne livsstil, men ut fra islam. Hva med de andre? De har det ikke så lett. Dette er islams evige problem. Hva med de andre?

Tidligere henviste man dem til dhimmi-status eller til det osmanske millet-systemet der hver gruppe var selvstyrt og nøt stor frihet til selvregulering. Men de var innenfor systemet.

I dag er de på utsiden blitt så mange flere: kristne, homoseksuelle, frafalne. Hvis ikke islam light kommer til en forståelse med og godtar mennesker som ikke passer inn i islams skjema, vil det true hele moderniseringen. For frihet er ikke bare frihet for mainstream-muslimer, for moderne unge, det er også frihet for alle de andre, for dem som ikke passer inn i skjemaet. Det er når de kryper frem og også vil delta at syretesten kommer.

Den største testen blir forholdet til Israel og jøder. Regimet har i mange år tillatt islamismen å bre seg og brukt den. I dens kjølvann vokser antisemittisme og konspirasjonsteorier. Hvis Det nye Egypt ikke tar et oppgjør med denne tendensen, kan det få katastrofale følger.

Derfor er ord som gjenoppvåkning skumle. De vekker revansjistiske drømmer om å kaste jødene ut av Midtøsten.

Når det i Norge og andre vestlige land vises til Tyrkia og AKP som modell, er dette et tvilsomt forbilde. AKP har nettopp fyrt opp under stereotype antisemittiske klisjeer. Den nye filmen om Israel, Valley of the Wolves, er hatefull og spekulativ.

Islamismen var den eneste ideologien som ikke tok et oppgjør med nazismen, viser Paul Berman i sin siste bok, Flight of the Intellectuals.

Israel har vært en stor suksess. Jødene er et eksepsjonelt begavet folk. Hvordan beseire dem? Det er lett å gripe til det som er nærmest, antisemittismen, og den virker. Fra Marokko til Pakistan. Skal hatet være det som forener en global umma?

Det som gjør dette virkelig skummelt, er den store overvekt av venstreorienterte innen mediene som har samme fiendtlige forhold til Israel. På overflaten heter det antiimperialisme og rettferdighet, men den selektive omgang med fakta tyder på ressentiment, motvilje. Man har noe mot jødene. Hvorfor? Det henger trolig sammen med fiendtlighet mot kristendommen, mot ens egen tradisjon. Venstresiden har hatt og har et svermeri for frigjøring med en destruktiv underside, og den er blitt mer tydelig med islamismens fremvekst og muslimsk innvandring til Europa.

Derfor henger Egypt og Europa så tett sammen. Det som skjedde i Egypt igår, vil få store konsekvenser for Europa. Det kan oppstå en definisjon på frihet og demokrati i Midtøsten som direkte vil utfordre vår egen, her hjemme.

Det avgjørende punkt for Europa vil igjen være jødene. Skulle Det nye Egypt velge anti-israelismen og antisemittismen, kan det få katastrofale følger. Det kan bety en konflikt av Armageddon-proporsjoner, og den vil kunne rive Europa i filler.

Vårt viktigste bidrag til det nye Egypt og et nytt Midtøsten må være å si klart fra om dette veivalget så tidlig som mulig.