Her er et tips for deg som vil ødelegge dagen for byråkratene og politikerne i Brussel. Bare nevn de europeiske valgene til neste år, og de vil bli ekstremt opphissede og nervøse. De vil syde av raseri og advare deg mot den økende populismens trussel mot demokratiet.

De europeiske valgene i mai, hvor nesten 400 millioner mennesker i de 28 EU-landene har stemmerett, vil etter all sannsynlighet resultere i et skred i eurokratenes disfavør. Det som vil manifestere seg, er imidlertid ikke den økende populismen, men en seier for demokratiet.

I flere tiår har Brussel kunnet gjøre hva det vil. Den tiden er forbi. Folk har endelig begynt å innse at målet til de såkalte eurofile er å ødelegge Europas nasjoner, de nasjonale demokratienes hjem. Og folk ikke kommer til å la det skje. De kjøper ikke lenger løgnen om at patriotisme er farlig – at det er en last, og ikke en dyd. De hevder på ny sin nasjonale stolthet og identitet.

Robert Schuman, som var en av EUs grunnleggere for 60 år siden, pleide å si at målet med den europeiske integrasjonen var at «det å føre krig ikke skulle bli utenkelig, men også essensielt umulig.» Men ideen om at Tyskland, Frankrike, Storbritannia og andre land tidligere gikk til krig fordi de var suverene nasjoner, er simpelthen latterlig. De gikk til krig fordi de hadde falt for totalitære ideologier. Demokratier går ikke til krig mot hverandre, de handler med hverandre.

Schuman og hans samtidige tilhengere, som fortsatt prøver å avskaffe de gamle europeiske nasjonalstatene og erstatte dem med en føderal europeisk superstat, er fortidens politikere. EU representerer den gamle politiske ordenen. I dag har en ny generasjon av velgere og politikere dukket opp. Jeg er en av dem. Min helt er ikke Robert Schuman, men den visjonære amerikanske presidenten Ronald Reagan, som i sin avskjedstale gjorde seg til talsmann for den nasjonale stolthetens gjenoppblomstring – «den nye patriotismen», som han kalte den. For Reagan innebar det «en kjærlighet til landet og en anerkjennelse av dets institusjoner.»

De siste fem årenes eurokrise har fungert som en katalysator. Europas borgere – fra Finland til Portugal, og fra Irland til Hellas – har merket seg at Brussel ikke har vært i stand til å løse den økonomiske krisen. Løsningen ble å pålegge innstramninger som resulterte i økte skatter, og bare gjorde vondt verre.

EU brakte ikke freden til Europa, det gjorde NATO. EU brakte ikke økonomisk velstand, det gjorde frihandelen. Sveits er den mest konkurransedyktige økonomien i verden, og Norge det mest velstående landet. Ingen av dem er med i EU. Begge tilhører det europeiske frihandelsforbundet EFTA.

EU gav heller ikke europeere mer demokrati og frihet. Tvertimot: EU er et fengsel av innsatte nasjoner. Unionen undergraver våre nasjonale demokratier. Det ligner en europeisk versjon av Sovjetunionen – EUSSR.

Ved folkeavstemninger i 2005 avviste de nederlandske og franske velgerne EU-grunnloven, hvis formål var å gjøre EU til en ekte stat. Men Brussel nektet å ta nei for et svar. Det gikk videre med sine planer for en grunnlovstraktat, uten hensyn til folks motstand. Brussel mener det vet bedre enn folk gjør. I mai vil Brussel innse at folk som er blitt lurt, ikke glemmer.

Dette har ingenting med populisme å gjøre, det handler om demokrati. Demokrati på overnasjonalt nivå er ganske enkelt umulig. For at demokratiet skal eksistere, må det finnes en nasjon. EU kan ikke sammenlignes med USA. USA er en nasjon, Europa er det ikke. Europa er et kontinent av mange forskjellige nasjoner med sine egne identiteter, tradisjoner og språk. Ved å frarøve dem de nasjonale demokratiene skapes ikke et europeisk demokrati, det ødelegger demokratiet i Europa.

I flere måneder har mitt parti, Frihetspartiet, ledet på de nederlandske meningsmålingene. Vi er et ungt parti. Vi vil at Nederland skal gå ut av EU og inn i EFTA, og, som Sveits, fremforhandle bilaterale handelsavtaler med EU og resten av verden. Vi kommer til å vinne det europeiske valget i mai.

Heller ikke i andre land har EU noengang vært så lite populært som i dag. Tilliten til EU er falt til sitt laveste nivå noensinne. Seks av ti europeere har en tendens til ikke å stole på EU, dette i henhold til EUs egne meningsmålinger. De kommer til å stemme deretter. Den gamle ordenen til Brussels selvtilfredse elite er i ferd med å gå i oppløsning.

I Storbritannia ønsker United Kingdom Independence Party (UKIP) å få Storbritannia ut av EU. Partiet har for tiden nesten 20 prosents oppslutning på meningsmålingene. I Frankrike vil National Front under sin nye leder Marine Le Pen ta suverenitet fra Brussel tilbake til Paris, og er med det blitt det mest populære partiet på meningsmålingene.

Europa er på randen av en praktfull revolusjon – en ikkevoldelig og demokratisk sådan. I mai vil velgere over hele Europa gjøre opprør ved stemmeurnene. De vil forkaste Den europeiske unionens overnasjonale eksperiment. De vil stemme for gjenopprettelse av den nasjonale suvereniteten.

De er ikke ekstremister, de er demokrater.

 

Geert Wilders er medlem av det nederlandske parlamentet og leder for Frihetspartiet (PVV). Innlegget ble opprinnelig publisert i Wall Street Journal den 21. november 2013.