Tavle

Jeg vil med dette melde at min husstands abonnement på Aftenposten ikke vil bli fornyet ved utløpet av denne abonnementsperioden. Siden jeg har vært trofast abonnent i ganske mange år synes jeg at det minste jeg kan gjøre er å forklare hvorfor det for meg er umulig å støtte Aftenposten ved å abonnere på avisen.

I den forbindelse vil jeg takke Aftenpostens redaktører, først og fremst herr Erik Tornes, for en instruktiv innføring i Aftenpostens redaksjonsprinsipper og hvordan Aftenposten tolker sitt samfunnsoppdrag.

I en måneds tid forsøkte jeg å få publisert et tilsvar til innlegget ”Nei, snikislamisering er ikke et godt ord” av førsteamanuensis Anne Birgitta Nilsen (ABN) ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Innlegget til ABN var en oppfølging av lederartikkelen “Retorikk i terrorens tid” publisert i Aftenposten 18.okt. 2011.

I denne lederen går Aftenposten inn for at ordet “snikislamisering” bør lukes ut av det norske språk. I prinsippet ønsker Aftenposten med dette å fjerne ord som kan gi grobunn for tanker som Aftenposten ikke liker. Kort sagt Aftenposten ønsker sensur og tankekontroll. Dette er etter min mening det motsatte av hva en fri og demokratisk presse skal håndheve.

 

Da Aftenposten nå publiserte innlegget “Nei, snikislamisering er ikke et godt ord” fra ABN som en oppfølging av sin leder, fant jeg at jeg måtte ta til motmæle og sendte inn et innlegget “Snikislamisering – godt ord igjen” til debattredaksjonen.

I innlegget gjør jeg rede for at ordet “snikislamisering” kan være en presis beskrivelse av en utvikling som finner sted i Norge. Jeg gir mange eksempler på denne utviklingen hentet fra dagspressen.

 

Deretter følger en lang prossess med uthaling og trenering fra Aftenpostens side for å slippe å publisere mitt innlegg:

 

  1. Herr Tornes vil ikke publisere mitt svar til ABN fordi jeg ikke hadde sendt med lenker som dokumentasjon på mine eksempler.                                                                                           Å kreve at man sender inn lenker, når man gir eksempler på hendelser som burde være vel kjent, er ikke vanlig praksis etter det jeg har fått opplyst fra pressefolk.                                                                                                               I begynnelsen av vår epost utveksling var lengden på innlegget heller ikke et tema! Derimot måtte jeg sende innlegget en gang til, noe som jeg oppfattet som ren trenering.

 

  1. Etter at jeg flere ganger etterlyste den lovede publiseringen og hadde sendt inn innlegget på nytt, fant herr Tornes at han ville nekte å publisere innlegget. Hans begrunnelse var at det hadde vært publisert tidligere på Document.
  2. Da Aftenposten publiserte lederen”Retorikk i terrorens tid” skrev jeg et tilsvar “Om snikislamisering” som jeg sendte inn til Document.no (Doc). Redaktøren i Doc publiserte dette innlegget under tittelen “Det unevnelige.” Jeg gjorde dette fordi jeg antok at det var bortkastet tid å forsøke å få innlegget publisert i Aftenposten.                                                    I den forbindelse påsto også herr Tornes at jeg hadde plagiert et innlegg som var publisert tidligere. Det går ikke an å plagiere seg selv. Denne påstanden fant jeg meget sårende. Jeg anmodet herr Tornes om å be om unskyldning for denne uriktige påstanden, men det hadde han ikke format til.

Herr Tornes påsto også at mitt innlegg til Aftenposten var en kopi av innlegget på Document: Det riktige var at jeg gjentok mye av kritikken som jeg reiste mot Aftenposten den gangen i det foreliggende innlegget. Karakteren og konteksten i innlegget til førsteamanuensis Anna Birgitte Nilsen gjorde dette naturlig. Imidlertid har jeg også i mitt innlegg imøtegått de synspunktene som førsteamanuensis Anne Birgitta Nilsen gjør seg til talsmann for i sitt innlegg: «Snikislamisering er ikke et godt ord.”

M.a.o. Begge påstandene for å nekte publisering var uriktige/feilaktige.

 

  1. Herr Tornes inviterte meg imidlertid til å sende et nytt innlegg. Jeg tok ham på ordet og sendte et nytt og helt omarbeidet innlegg. Nå var plutselig lengden på innlegget blitt et viktig tema. Etter mye fram og tilbake ble jeg avspist med skarve 1 100 tegn. Noe som gjorde det helt umulig å få fram viktige poenger i mitt resonnement. Dette bastard innlegget ble omsider publisert.
  2. Imidlertid måtte redaksjonen komme med en siste hilsen og forandret overskriften fra “Snikislamisering – godt ord igjen” til “Snikislamisering er et godt ord.” En korreksjon som jeg oppfatter å være gjort kun for å ødelegge ett poeng i mitt innlegg. Jeg er kjent med avisenes rett til å selv bestemme overskrifter, men “man merket die Absicht und wird verstimmt.”

Hele denne saken har gjort meg virkelig deprimert og trist til sinns. Jeg kan derfor ikke for min egen helbreds skyld fortsette mitt abonnement.

En avis som behandler sine abonnenter på denne måten fortjener ikke abonnenter.

 

Med vennlig hilsen fra

Torgrim T. Storvik

2420 Trysil