Sakset/Fra hofta

Foto: Privat

Tore Rasmussen (37) ble fredag nektet innreise til Storbritannia fordi han ble ansett for å være en trussel mot «samfunnets fundamentale interesser».

Parallelt med sensur og kontroll på nettet ser det ut til at vi også får gjeninnført grensekontroll for en utvalgt gruppe mennesker. Det er en ny situasjon. Kontrollen ser ikke ut til å gjelde islamister, men høyresiden. Det reiser nye problemstillinger. Hvordan definerer man hvem som truer «samfunnets fundamentale interesser»? En ting er at myndighetene har en slik fullmakt, men hvordan anvender man den?

Vi stilte noen spørsmål til Tore Rasmussen om han hadde noen tanker om hvorfor han var blitt nektet innreise.

Document: – Du ble fredag kveld nektet innreise til Storbritannia fordi dine verdier angivelig ikke var overensstemmende med de som Storbritannia står for. Hva nå enn det måtte bety. Vi har sett at dette bare er ett i rekken av slike vedtak. Vi må gå ut fra at myndigheter i vestlige land nå deler informasjon seg imellom om hvem som kan nektes innreise. Foreløpig er Storbritannia et «foregangsland», men det er ikke usannsynlig at det vil bli flere land som kopierer praksisen.

Det er selvsagt et alvorlig inngrep i bevegelsesfriheten. Vi vet at det er mange andre som slipper inn som burde vært nektet, hvis det var mangles motstridende verdier som var issue. Spørsmålet er, hva kan man gjøre?

Tore Rasmussen: At jeg ble nektet adgang til Storbritannia oppleves kanskje som en kuriøs sak, men at Home Office anvender regelverket vilkårlig på personer hovedsakelig på høyresiden, mener jeg er et demokratisk problem. For noen få uker siden ble Martin Sellner nektet innreise selv om han var invitert av Young Independence, Ungdomspartiet til UKIP.

Den egentlige grunnen til at jeg og en rekke moderate kritikere av multikulturalisme har blitt utestengt fra Storbritannia, er et program de kaller «community cohesion». Multikulturalismen har skapt så store indre konflikter i landet at myndighetene er livredde for at selv mild saklig kritikk kan lede til et politisk jordskjelv og i verste fall voldelige opprør.

Den politiske aktivisten Lauren Southern ble på tilsvarende vis utestengt fra landet fordi hun som en del av et satirisk sosialt eksperiment for å teste religiøs toleranse. Sannheten er at det nå er verre tilstander i Storbritannia enn i Sverige, og myndighetene har forsøkt å løse problemene de selv har skapt ved å hysje det hele ned i håp om at det skal «gå seg til» etter hvert. Det gjør det ikke. Problemene eskalerer.

Jeg og Generasjon Identitet mener at den voksne måten å håndtere disse problemene på er å ha en ærlig og åpen debatt nå, mens det ennå er mulig å gjøre noe med dem. Det nytter ikke å stikke hodet i sanden og tro at de vil forsvinne av seg selv.

Document: Et opplagt svar i disse overvåkningstider synes å være at man må være helt klar på hvem man er og hva man står for. Det gjelder også ens fortid. Du skriver på din blogg:

For the last 15 years I have been active in the Norwegian center right youth party Unge Høyre and the libertarian party, Det Liberale Folkepartiet.

Men er dette hele sannheten?

Tore Rasmussen: Nei, da jeg var 13 år ble jeg introdusert til nasjonalsosialisme, og da jeg var 17 år ble jeg med i Vigrid. Dette er en åpen hemmelighet og egentlig gammelt nytt. Jeg var en tenåring, og tok ungdomsopprøret mitt alt for langt. Med en mor på venstresiden blir ikke Blitz rare opprøret. Etter at jeg trakk meg ut av Vigrid ble jeg angrepet på åpen gate av en tidligere venn fordi jeg hadde forlatt miljøet og tatt avstand fra rasisme og konspirasjonsteorier. Min fortid i ungdommen har jeg tatt tydelig avstand fra for mange år siden, Unge Høyre og senere Det Liberale Folkepartiet var klar over min bakgrunn og hadde ingen problemer med det. Det er lov å skifte mening.

Jeg hadde ikke hatt mørkhudede venner og reist på ferie til Israel om jeg hadde de samme meningen som jeg hadde da jeg var 14–17 år. En ting jeg liker med Generasjon Identitet, er at unge mennesker får en mulighet til å adressere problemet med multikulturalismen på en konstruktiv, moderat måte uten å falle i fellen med konspirasjonsteorier, rasisme og totalitære løsninger.

Jeg er sikker på at det også er mange andre som også har en flau smak i munnen over å ha vært medlem av nasjonalsosialistiske organisasjoner eller Blitz i ungdommen, og heller skulle ønske de hadde engasjert seg i AUF eller FpU. Dessverre var det tabu å kritisere multikulturalismen på 90-tallet, noe som gav en åpning for ytterliggående krefter til å kapre en viktig debatt. Det fantes ikke et hipt patriotisk, ikke-voldelig AUF.

På 70-tallet støttet mange i dagens kulturelite AKP-ml og indirekte det pågående folkemordet i Kambodsja. Det betyr selvsagt ikke at de skal hindres i å delta i samfunnsdebatten eller at de har de samme meningene nå som de hadde på 70-tallet. Jeg har i det minste innrømmet at jeg tok feil.

Vi kan ikke ha et debattklima hvor noen synder blir tilgitt eller ikke nevnes i det hele tatt, mens andre skal bli brennemerket til evig tid. Det ville være skadelig for demokratiet og lede til et samfunn vi ikke ønsker.

Document: Vi har sett at mediene bruker de verste eksemplene på høyreekstreme til å svine til all politisk dissens. Motstand stemples som høyreekstremisme.

Samtidig ser vi at en erklært jødehater som Tore W Tvedt sier at bevegelsen mot høyre til slutt ender med å komme nazistene til gode. Ser du noe behov for å trekke en linje, eller lage en brannmur mot ytre høyre? Hvordan vil du i tilfelle gjøre det?

Tore Rasmussen: Ja, jeg er tror det er viktig å dra en tydelig skillelinje, selv om jeg er skeptisk til å akseptere at dette er tankegods som tilhører høyresiden. Hitler var leder av det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderpartiet, og Vigrid-leder og selverklært nasjonalsosialist Tore Tvedt har oppfordret folk til å stemme SV. Mange av venstresidens store idoler slik som Franklin D. Roosevelt og Lyndon Johnson var hardbarkete rasister. Det er ingen grunn til å klistre dette på høyresiden.

Generasjon Identitet og jeg trekker en absolutt grense ved rasisme, sjåvinistisk nasjonalisme og konspirasjonsteorier. Mennesker som skulle prøver å infiltrere oss for å bruke Generasjon identitet som et verktøy for å spre ekstremisme eller antisemittisme, vil bli nektet medlemskap, og vi har gode rutiner for å screene nye medlemmer.

Document: Du innrømmer medlemskap i Vigrid. Kan du si noe om hva du opplevde i Vigrid? Hvordan påvirket det deg? Du meldte deg inn som 17-åring. Hvor lenge var du med? Hva fikk deg til å gå ut?

Tore Rasmussen: Problemet med ytterliggående miljøer uansett om det er Blitz eller Vigrid er at man blir isolert og antisosial. Jeg gikk ut fordi jeg ble voksen og fikk et mer modent syn på livet. I dag drar jeg nytte av mine erfaringer med den mørke fortiden min til å hjelpe unge mennesker å velge moderate alternativer.

Document: Var du ikke også innblandet i et stygt angrep på en ikke-europeer i Stavanger?

Tore Rasmussen: Jeg ble frifunnet for den episoden. Vi var ute og delte ut flygeblader og ble angrepet av en stor gruppe innvandrere. En av «oss» fikk kraftig bank og en annen fikk panikk og knivstakk en av angriperne. Jeg var ikke den som fikk bank eller den som knivstakk.

Document: – Tror du din fortid på ytre høyre har noe å si for avvisningen fredag? Tror du den brukes mot deg?

Tore Rasmussen: Nei, jeg har vært i både USA og Israel de siste årene, og det er ingenting som tyder på at mine ungdomssynder lå til grunn for avvisning på fredag. De oppga konkret mitt engasjement i Generasjon Identitet og mitt arbeid som formann på konferansen vår 14. april i London.

Siden det er et halvt liv siden, tror jeg at folk flest vil ha forståelse for at man faktisk genuint kan skifte mening, men jeg er beredt på at det vil være de som nekter å anerkjenne det for å fremme en politisk agenda.

Document:– Vil du fortsette arbeidet for Generasjon Identitet fra Østerrike?

Tore Rasmussen: Akkurat nå nyter jeg en ufrivillig ferie i Østerrike, og samler trådene og går på sightseeing. Jeg ble utvist til Wien siden jeg reiste herfra når jeg skulle inn til England på fredag.

Den politiske situasjonen i Østerrike gjør det fristende å arbeide herfra, men jeg er redd jeg må prøve å komme tilbake til de britiske øyer, jobben min der er ikke ferdig enda.

Kjøp Sir Roger Scrutons bok “Svindlere, svermere og sjarlataner” fra Document Forlag her!