Sakset/Fra hofta

Det sørafrikanske kommunistpartiet feirer 1. mai i Durban. Foto: Rogan Ward/Reuters/Scanpix

Verdensbanken har utarbeidet en rapport om nivået på utdannelsen i Afrika og resultatet er nedslående.

Rapporten «Facing Forward: Schooling for Learning in Africa» blir lansert i Norge av Norad torsdag.

Rapporten konkluderer med at selv om det er gjort store framskritt med å sørge for at barn får gå på skole, henger Afrika etter. Der får om lag 50 millioner barn ingen skolegang overhodet. I tillegg er kvaliteten på undervisningen altfor dårlig, og flertallet lærer ikke grunnleggende ferdigheter, heter det i rapporten.

Ungdomsskoleelever kan ikke lese

Resultater fra undersøkelser blant ungdomsskoleelever i flere afrikanske land viser blant annet at:

* tre av fire ikke kan telle til høyere tallmengde enn 80

* 40 prosent av elevene kan ikke løse regneoppgaver på førsteklassenivå, som 3+4

* mellom 50 og 80 prosent kunne ikke svare på et eneste spørsmål fra en tekst de hadde lest, og en stor andel klarte ikke å lese et eneste ord.

Hvis 40 prosent ikke kan legge sammen 3 pluss 4 og ikke 50-80 prosent ikke klarer å svare på ett eneste spørsmål fra en tekst de har lest, er de i realiteten analfabeter.

Hva betyr det for Afrikas fremtid? Vi vet at Afrika gjennomgår en eksplosiv befolkningsvekst. Hva betyr det hvis ungommen er analfabeter? Hvordan kan de bygge og fungere i et moderne samfunn. Tallene bringer tankene hen på ungdomspukkelen i Midtøsten: En altfor stor del av befolkningen er unge og det finnes ikke arbeid eller fremtidsmuligheter for dem. Hva gjør de?

Drar til Europa? Europa burde i aller høyeste grad følge med på utviklingen i Afrika. Men det virker ikke som om det er lengste fremme hos Norad.

Mye av utdanningsbistanden har til nå handlet om å sikre barn rett til å gå på skole. Men det er ikke nok, mener Norad-direktør Jon Lomøy.

– Når vi ser hvor mange barn som går flere år på skole uten å lære helt grunnleggende ferdigheter, viser dette viktigheten av å satse enda mer på innholdet i skolen, sier han til NTB.

Norad satser på digitale læremidler i samarbeied med lokale skoler og universiteter. Men er dette nok? Tyder ikke problemenes alvor omfang på at noe mer fundamentalt er galt? At de som styrer ikke bryr seg. At skolesektoren går for lut og kaldt vann. At pengene havner andre steder.

Norske politikere sitter fast i ulandsmodellen og vil ikke fornærme mottakslandene. Burde ikke disse tallene fortelle Nikolai Astrup at det er på tide å ta skjeen i en annen hånd?

Regjeringen har lenge hatt utdanning som et av sine hovedområder i bistanden. Utviklingsminister Nikolai Astrup (H) mener det er viktig å holde trykket oppe i Afrika.

– Både tilgang til utdanning og kvalitet på læring må prioriteres i utviklingssamarbeidet. Vi må bidra til at landene selv styrker utdanningssektoren slik at det blir færre elever per lærer, bedre læremateriell, godt skolemiljø og kompetente lærere, konstaterer han. (NTB)

Dette er de unge menneskene som kommer til Europa i hundretusener. Dette er bagasjen de har med seg. Ingenting. Hvordan skal de kunne fungere i våre samfunn?

De som styrer oss ønsker ikke å snakke om hvor ille det er. Politibetjent Janne Stømner som har hatt ansvaret for de unge i Groruddalen, sier mange av de unge har «lite bagasje». Hva betyr det? Det er hun politisk forhindret fra å utdype. Men vi forstår det når vi leser rapporten om Afrika.

De som kommer til Oslo og bosetter seg i Groruddalen og har med seg liten bagasje har en kumulativ effekt. Det blir mer Afrika og Midtøsten i Oslo.

Hva slags fremtid går våre samfunn i møte?

 

Kjøp Jean Raspails «De helliges leir» fra Document Forlag her.