Sakset/Fra hofta

Honore Daumier: Meeting of thirty-five heads of expression

Det er ikke rart at mange opplever opposisjonens kritikk av Listhaug som overspill, og opplever at den fører en retorikk (vi begynner å bli litt lei dette uttrykket nå…) som har vært minst like splittende som det påstås at Listhaugs har vært. Den som i den ene setningen etterlyser anstendighet, bør passe seg for å være selvgod i den neste.

Kjetil Alstadheim i DN (bak betalingsmur) kommenterer spesielt KrF-leder Knut Arild Hareides bruk og misbruk av begrepet «anstendighet»:

Kristelig Folkeparti-leder Knut Arild Hareide har sagt at striden om Listhaugs Facebook-innlegg, der hun skrev at «Ap mener terroristers rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet», handler om anstendighet.

«Kall det gjerne sosial kapital, kall det gjerne samfunnslimet, kall det gjerne anstendigheit,» sa han i Stortinget.

Hareide mener å kunne se et mønster i Listhaugs retorikk, og gikk så langt som å hevde at hennes språkbruk truet tilliten i samfunnet. Listhaug er beskyldt for å undergrave anstendigheten ved å tillegge andre motiver de ikke har. For å underbygge denne påstanden listet Hareide opp en del eksempler fra tidligere tider – og gikk selv rett i fella: Han tilla andre hensikter de ikke hadde.

  • Hareide sa at Listhaug «har karakterisert det å hjelpe menneske i naud som å bere folk på gullstol». Det har hun ikke. Gullstol-uttalelsen handlet om integrering.

Listhaug påpekte det opplagte, nemlig at god integrering handler om at den som kommer hit faktisk ønsker å bli integrert og at det må stilles krav. Det er faktisk noe helt annet enn Hareide tillegger henne.

  • Hareide sa at Listhaug «har tala om «godhetstyranniet» som om det er mindre godheit me treng».

Dette er kanskje et av de beste eksemplene på hvordan Hareide et al har vridd og vrengt på et sitat for å bruke det mot Listhaug. Hun har aldri ment at det trengs mindre godhet, og har ikke akseptert Bondeviks, Stålsetts og ymse prelaters definisjon av hvem som er god og hva som er godt. Diskusjonen går bl.a. på om man – for den samme bruk av ressurser – skal hjelpe få mennesker her eller mange mennesker der.  (Se også denne kronikken av Terje Tvedt, der han forklarer begrepet nærmere.)

Dessverre er det en del myter knyttet til ulike utsagn og saker, som har fått altfor godt feste både hos journalister og kommentatorer. Alstadheim nevner et par:

  • Dagbladet og Dagsavisen har begge laget potpurri over Listhaug-skandaler. Begge har illustrert med da hun testet redningsdrakt i Middelhavet. Det er blitt vitset mye med at hun skulle finne ut hvordan det var for migranter å bli reddet.

Listhaugs poeng var ganske enkelt å prøve utstyret og hun sa at «det så klart blir noe helt annet når man har på overlevelsesdrakt». Turen ble brukt til å forklare hvorfor det var viktig at Norge fortsatt skulle bidra til redningsaksjonen. Men hun ble altså tillagt helt andre motiver.

  • Denne uken har også en anonym Arbeiderparti-politiker sagt til Dagbladet at Per Sandberg vil være «nesten like ille» som Listhaug og begrunner det med at han på et Frp-landsmøte satt med en «t-skjorte med påskriften «Good journey» mens flyktninger druknet i Middelhavet». Den anonyme Ap-representanten sier at «dette tar mange av oss som et tegn på at regjeringen ikke tar noe av dette på alvor». Det skal altså ikke mer til enn at Sandberg tar på seg en tilfeldig t-skjorte før Ap vet hvilke motiver han og Frp har.

Denne t-skjortevandrehistorien er tidligere tilbakevist av Alstadheim, som selv bidro til å skape myten i en raljerende artikkel i 2015.

«Anstendigheita må gjelde oss alle,» sa Hareide. Men det er nok flere blant oss vanlige velgere som heller sitter igjen med inntrykk av at opposisjonens anstendighetstyranni i stedet ble en demonstrasjon av tro på egen moralsk overlegenhet og markering av selvgodhet.

Så får vi se hvilken side Hareide og KrF synes er mest anstendig. Den «fæle» Listhaug-siden som truer tilliten i samfunnet, eller venstresiden som nettopp fant ut at norsk, politisk debatt IKKE må være anstendig – hvis sannheten, slik de selv definerer den, dør underveis. Hilsen Hadia Tajik.

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!