Sakset/Fra hofta

Alle medier som erstatter sannhetssøking med løgner, vil før eller siden løpe inn i problemer. Å skjære til nyhetene slik at de passer forutbestemte fabler, har omkostninger. Hvor mye skal man skjære vekk for å få nyheten til å passe?

Facebook’s Lax Data Policies Led to Cambridge Analytica Crisis
Social-media giant’s loose policing of app developers went on for years

NRKs USA-korrespondent Anders Magnus skulle onsdag morgen fortelle om Cambridge Analytics som har havnet i stormvær fordi det tappet Facebook-brukere og venner og venners venner for deres personlige data.

I NRKs gjengivelse handler dette om et firma hvor Steve Bannon var visepresident og rikmannsfamilien Mercer finansierte operasjonen. De «stjal» data fra Facebook og brukte det til å påvirke velgerne til å stemme Trump.

På engelsk bruker man uttrykket body snatchers. Cambridge Analytics fikk så mye informasjon om brukerne at de kunne lure dem til å stemme Trump. Det er kortversjonen av Magnus’ reportasje.

Den passer bare så altfor godt til narrative norske medier har pushet om Trump i to år nå: At seieren skyldtes mørke krefter.

Konspirasjonsteorier

Ett kriterium på konspirasjonsteorier er at man sauser sammen fakta og informasjon slik at mottakerne blir gearet til å forstå virkeligheten ut fra en helt bestemt vinkel. En konspirasjon har ofte et mistenksomhetens skjær: Ting er ikke hva de utgir seg for,

Dette har vært norske mediers behandling av Trump fra dag én. Historien om Cambridge Analytica ga rike muligheter: Her var dirty tricks, penger som avgjorde valg, påvirkning uten at velgerne visste eller forsto og mest skremmende: Noen satt med Facebook-profilene og alt det de forteller om hvem man er.

Bannon hadde altså hatt en finger med i et teknologisk fremstøt som stakk hånden inn i velgernes hoder.

Slike assosiasjoner var NRKs fremstilling spunnet rundt.

Hva var virkeligheten?

Channel 4 sendte igår en dokumentar som viser Cambridge Analytica i «aksjon». De blir offer for et stunt: En rik srilankeser vil vite hvordan CA kan påvirke valget. Vi blir vitne til flere møter, hvor de forteller om skreddersydde opplegg: Valg vinnes gjennom å mobilisere følelser, fakta betyr mindre. I et land som Kenya med store stammemotsetninger kan dette være farlig. CA hevder de skrev partiprogrammet til Kenyatta og talene og slagordene. Uten at noen visste at de var der. Denne usynligheten er selvsagt noe ubehagelig med tanke på fire og åpne valg.

I det siste møte dukker sjefen selv, Alexander Nix, opp. Han er blitt noe av en legende i digitale kretser. Han forteller/skryter av at det egentlig ikke er noen grense for hva de kan gjøre: De kan leie inn etterretningsagenter som finner frem belastende materiale, de kan fake korrupsjon på video og legge det ut, de kan sende «ukrainske jenter» hjem til motkandidaten. Det finnes en rekke «muligheter». Israel nevnes. Der er det samarbeidspartnere og penger går via Israel. Det er ikke første gang vi hører at eks-israelske agenter er involvert i slik virksomhet.

Facebook

Men NRK misser halvpqarten av storyen og det som gjør at Facebook har falt 10 prosent på to dager. Det er dette som gjør storyen stor i USA: Facebooks manglende kontroll og det at de ikke har brydd seg.

NRK underslår helt vesentlig informasjon: Slik høsting og kjøp og salg av info er noe «alle» driver med. Obama drev med det samme i 2102.

Early on, almost anyone could create a Facebook app and access a trove of data about the site’s users. President Barack Obama’s 2012 re-election campaign, for example, created a voter-outreach app that found other potential supporters among its users’ connections on Facebook by plugging directly into the company’s platform.

Men en slik opplysning ville ødelagt for det mørke scenariet Magnus spant. At det er noe spesielt og farlig med Trump.

Lekker

Den store storyen i USA er at Facebook ikke har tatt kontroll med brukerdata alvorlig, men latt apper få koble seg direkte til Facebook og tappe kontoene.

Det kan komme til å koste Facebook enorme summer i erstatning. En av Zuckerbergs mentorer sto frem på Christiane Amanpours show igår og sa han hadde advart Zuckerberg mot å ta lett på redaktøransvaret. Men Zuckerberg hadde avvist innvendingene med at de bare var en plattform. De skulle ikke blande seg inn i innhold.

The Cambridge Analytica crisis has its roots in a 2007 decision by Facebook to open access to its so-called social graph — the web of friend connections, “likes” and other Facebook activity that knit users together.

While advertisers pay to reach Facebook’s users, developers were for years able to tap that data by creating an app that plugged into Facebook’s platform. Tens of thousands of app developers and others used the data, giving birth to a new crop of dating and job-search apps, as well a new form of political campaigning.

Facebook hadde regler for deling av data, men håndhevet dem ikke. De sa fra når de oppdaget noe, men det var det.

In 2011, Facebook users started complaining to the social network that some of their old profile data was inexplicably posted for anyone to view on a little-known search site called Profile Engine, court records allege. Facebook sued the developer two years later, saying it had violated its agreement, but not before the details of about 420 million user profiles were collected, according to the court records.

Hovedproblemet med storyen er således Facebooks slappe kontroll.

Det meldes nå at Oljefondet har tapt milliarder  på Facebook-aksjer.