Tavle

Fredrik Solvang ringer fra NRKs Dagsnytt 18 klokken 15.30 og sier de vil ta opp hva som ligger under Sylvi-bråket. Spør om hva vi tenker. Får til svar at Jonas Gahr Støre skriver i sin bok at det var bittert for mange i Ap at partiet som var massemorderens foretrukne kom i regjering to år senere.

22. juli skapte en emosjonell bølge. Denne kolliderte med den høyrebølgen som allerede den gang var følbar i den vestlige verden. Syv år senere er den enda sterkere. Sylvi er en katalysator for denne bølgen i Norge. Derfor blir hun hatet.

Fredrik Solvang er ikke dum. Han lyttet. – Kan du være i tv-resepsjonen kl 18?

Hvem andre? Det vet vi ikke ennå. – Jeg gir beskjed.

17.15 er det fremdeles ikke noen beskjed. Da ringer «Ida» og forteller at det blir Helge Lurås, Rune Berglund Steen og Eivind Trædal. Jeg stusser. Hva var opplegget her? Vi frykter at det skal bli gjørmebad.

På vei inn slår vi følge med Vebjørn Selbekk. Han skal først inn, sammen med Kristin Clemet.

Trædal kommer inn. Han hilser ikke – dårlig tegn.

Berglund Steen kommer. Han hilser og spør: – Har vi ikke møtt hverandre før?

Det er sånn mennesker med folkeskikk oppfører seg.

Solberg forsøker noen grunnleggende spørsmål: Hva er det Listhaug-saken handler om? Lurås svarer. Jeg får sagt noe om at Sylvi representerer vanlige mennesker.

Så er det klart for show Trædal. Han lener seg frem for å se Lurås og begynner utskjelling av Resett. Når Lurås vil si noe, blir han avbrutt. Solvang forsøker å sette ham på plass: Trædal har sagt at NRK normaliserer rasister. Dette provoserer Solvang: – Hva mener du, skulle vi ikke invitert dem? Hva slags samtale er det du vil ha? Trædal hisser seg mer og mer opp. Legger seg ti centimeter fra mikrofonen og skriker.

På et tidspunkt sier Solvang: – Da kan du gå. Du kan få gå.

Trædal tar ikke signalet. Han bryr seg ikke. Nå var det blitt gjørmebad. På et tidspunkt kan det virke som om Trædal er på nippet til å bli fysisk. Berglund Steen blander seg også inn. Han liker ikke at jeg kalte ham sivilisert. Han vil også være med å kaste sten. Solvang mister helt kontrollen. Han må innrømme: – Det var en dårlig idé.

Men det var første gang han har bedt noen forlate studioet.

«På et tidspunkt kan det virke som om Trædal er på nippet til å bli fysisk…»

Trædal representerer en side ved venstresiden: De føler de taper, og det eneste de har igjen er å skrike. Trædal påsto at nettstedene Resett og Document har ødelagt debatten i Norge og skapt høyrebølgen. Det var smått underholdende.

Man kunne merke: Dette går ikke hjem. Vi er kommet lenger.

Senere innrømmer Trædal selv på Facebook:

Uansett – det blei en ekstremt useriøs debatt. Jeg lot meg hisse opp, jeg var ufin, jeg avbrøyt og mista besinnelsen. Men jeg står for det. Jeg er møkk lei av en offentlighet som er livredde for å kalle en spade for en spade, som lar ekstremistene skyve dagsorden lenger og lenger til høyre fordi vi gang på gang tilgir dem for å skyve grensene, og fortsetter å behandle dem som legitime deltagere i debatten. Ikke den opptredenen jeg er mest stolt av i offentligheten. Men samtidig – disse fortjener ikke noe bedre.

En som kommenterer Trædals innlegg har sett det samme som gjestene i studio:

Hanni Jarl Sexe Jeg trodde en stund at du skulle bli voldelig Trædal. At du skulle fyre løs på Hans Rustad med bare nevene. Du var veldig aggressiv, bøyde deg forover mot ham og sveivet med armene, samtidig som du gav en verbal skyllebøtte. Det er slik adferd vi forbinder med troll på nettet. Du vet gjengen som spyr ut kloakk over tastaturet, gjengen mislykka mannfolk som helst tar til nevene når de ikke finner ord. Kanskje du bare hadde en dårlig dag Eivind Trædal?

På en måte var det en seier. Trædal hadde rett: Nå satt vi i studio, og det var ikke som anklagede, men to redaktører hvis mening Dagsnytt 18s programleder gjerne ville høre. Det var dette Trædal fant utålelig: At NRK ville høre hva vi mente. Hvis vi skulle i studio var det bare for å bli flådd og spikret opp. Trædal karakteriserer dermed sitt syn på ytringsfrihet. Den gjelder kun for ham og hans likemenn.

Men det toget har gått. Det er ikke slik lenger. Noe har endret seg, og Sylvi er et symbol på det.

Uansett hva som skjer i Stortinget tirsdag vil vi ikke komme tilbake til en situasjon der folk som Trædal er enerådende.

No more.

 

Se «debatten» på NRK Dagsnytt 18