Sakset/Fra hofta

Ansvarlig redaktør Helge Lurås i Resett i Dagsnytt attens studio fredag. (skjermdump, NRK)

Ansvarlig redaktør i nettstedet Resett, Helge Lurås, forsvarer måten de har dekket Trine Skei Grande-saken på.

Det har haglet med kritikk mot nettstedet for presseetiske overtramp i dekningen av Skei Grande-saken. Men Lurås angrer knapt noe, sier han til VG.

– Nei, ikke noe vesentlig. Det vil alltid være beslutninger som kan tas annerledes, sier han.

Lurås ble konfrontert med manglende kontroll med opplysninger og manglende førstehåndskilder på NRKs Dagsnytt atten fredag. Han ble konfrontert med at da nettstedet publiserte saken om Grande, ble det skrevet at hun hadde «presset seg på», mens den nå 26 år gamle mannen senere selv har sagt at det var snakk om frivillig samleie.

Samtidig imøtegåelse

– Når du skriver at noen «presser seg på», så bør du helst vite at de har gjort det. Det er helt elementært innenfor journalistikken at du skal kontakte vedkommende og prøve å få en form for samtidig imøtegåelse når du trykker en sånn påstand, sa Gard Steiro, ansvarlig redaktør i VG, i Dagsnytt atten.

– Jeg har ikke noe problem med å forsvare at vi brukte uttrykket «presse seg på» ut fra de kildene vi hadde på det tidspunktet da det ble skrevet, svarte Lurås, som fortsatte:

– Og jeg mener fortsatt det er en beskrivelse som kan være gyldig i forhold til hvordan situasjonen forløp. Nå er det jo sånn at Skei Grande mener at han, gutten, presset seg på henne. Det var det ingen av de vitnene, eller hva skal jeg si; kildene våre, som var inne på.

Lurås sa også at nettstedet hadde gode kilder «nær hendelsen» som han ikke kunne oppgi da de publiserte sin første sak om Grande. Han bekreftet imidlertid i sendingen at kilden var 26-åringens far.

Vil ikke si hvorfor

Han bekreftet også at påstandene om Grande ikke ble lagt frem for henne før saken ble publisert, slik at hun kunne fått mulighet til å ta stilling til dem. Det skjedde først etter at saken ble publisert.

– Hvorfor forsøkte dere ikke å kontakte henne før? Er ikke dette et brudd på vær varsom-plakatens punkt om samtidig imøtegåelse?

– Det er på grunn av omstendigheter jeg ikke kan gå inn på, sier Lurås til VG og ønsker ikke å utdype.

– Så du mener ikke det er et brudd?

– Det blir en vurderingssak – jeg ser at det er et spørsmål som vil kunne reises, men de omstendighetene godtgjør beslutningen sånn som den ble foretatt.

Fjernet «frivillig»

Da mannen som omfattes av historien – som selv sier han ikke har ønsket omtale av saken – valgte å stå fram i VG for å fortelle sin versjon, sa han dette:

– Vi hadde begge drukket. Vi gikk en tur og havnet i kanten på en kornåker, hvor vi lå sammen. Frivillig.

Resett gjenga sitatet fra VGs sak ordrett, men kuttet det siste ordet; «frivillig».

I Dagsnytt atten påpekte Lurås at det ikke var han som skrev artikkelen:

– Nå var det ikke jeg som skrev den artikkelen der heller, det var nyhetsredaktør Elisabeth Sjølie.

Fredrik Solvang, Dagsnytt atten:

– Det er et nøkkelord i denne sammenheng, og dere velger ellers å gjengi mannen ordrett, dere bare napper ut ordet «frivillig»?

– Men det var jo en beskrivelse av en frivillighet i den første setningen. Så man kan jo spørre seg hvorfor er det så viktig å påpeke, etter at beskrivelsen av frivillighet er ganske klar, at det var frivillig.

– Fordi du ellers siterer gutten, og han påpeker selv at det var frivillig. Da er det anstendig at det ordet forblir i teksten.

– Det er ikke uvanlig når man gjengir en annen kilde, en annen avis, at man ikke tar med hele det fullstendige avsnittet som står. Vi hadde med alt i setningen før, helt til punktum.

– Og det er dèt som virker rart.

– Det tror jeg virker rart for de som tror at det her ligger en konspirasjon bak det vi har gjort, at det ligger en særlig hensikt i måten vi fremstiller det på, og at man kan lete med lys og lykte etter enhver sånn betydning. I dette tilfellet her så var det ikke det, det var rett og slett et overflødig ord i forhold til forøvrig setningen. Og hvis du vil lese den første setningen igjen, så kan du gjøre det, så lytterne kan gjøre seg opp sin egen mening om dette er en beskrivelse av en frivillig handling, som vi mener absolutt det var en beskrivelse av.

Også VG spør om det ikke er rart å fjerne kun ett ord. Lurås svarer at «noen nok lider av et litt konspiratorisk sinn».

Selektiv sitatpraksis

Artikkelen det refereres til er «Gutten kommer med sin versjon, den skiller seg fra Trine Skei Grandes» som Resett publiserte 18. januar. Den starter slik:

Resett har i flere artikler skrevet om hvordan Trine Skei Grande hadde sex med en gutt under 18 år i et bryllup i Trøndelag i 2008.

I dag snakker han ut i en artikkel i VG. Mannen er nå 26 år.

– Vi hadde begge drukket, gikk en tur og havnet i kanten på en kornåker, der vi lå sammen, sier han.

Resett har slått fast at Grande «presset seg på» gutten, men synes likevel det er overflødig å sitere den nå 26-årige mannen på at det var «frivillig».

26-åringen presiserte i VG-intervjuet at han ikke var et offer:

– Det er ikke fordi jeg er noe offer jeg forteller dette i dag, men fordi jeg ikke er redd for sannheten.

Heller ikke dette fant Resett grunn til å gjengi.

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok fra Document Forlag her!