Nytt

Martin Selmayr er blitt verdens mektigste byråkrat. Han hoppet to trinn på stigen og ble EU-kommisjonens generalsekretær, uten konkurranse.

Martin Selmayr (47) har gått fra å være stabsjef for EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker, til å bli kommisjonens generalsekretær og det i løpet av noen minutter.

The rise of the EU’s monster Martin Selmayr shows why its days are numbered

Forfremmelsen over hodene på alle andre kandidater skjedde så fort at noen sammenligner det med et kupp. Etter elleve dager reagerte EU-parlamentet og vil nå ha en forklaring.

NTB omtalte forfremmelsen 21. februar:

EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker har plukket ut sin mektige stabssjef Martin Selmayr til å overta som EUs øverste embetsmann.

Selmayr overtar som generalsekretær i EU-kommisjonen etter Alexander Italianer, som går av i mars.

Ifølge Juncker er det en fordel at Selmayr får stillingen. Grunnen er at Selmayr allerede kjenner EU-systemet så godt at han ikke vil trenge en lang innkjøringsperiode før han kommer i gang for fullt.

– Det blir ikke noe politisk brudd, lover Juncker.

Visestabssjef Clara Martinez Alberola rykker opp og blir nye stabssjef for Juncker.

Martin Selmayer kalles Rasputin eller monsteret internt i Brussel, en indikasjon på de metoder han er villig til å bruke for å nå sine mål. Britene er ikke begeistret for ham. To ganger har Juncker holdt middag med Theresa May i London, og hver gang har det lekket info til Frankfurter Allgemeine som ikke har talt til britenes fordel. Mildt sagt.

Nigel Farage skriver i the Telegraph:

Selmayr, 47, is a German lawyer who has worked his way up over 17 years in Brussels to become one of the EU’s most influential power brokers. Before starting his new job this month, he was Juncker’s chief of staff. It is fair to say he is not universally liked or trusted even by the Brussels bureaucracy. One of his nicknames is Rasputin. Another is ‘the monster’.

Junckers kupping av den øverste administrative ledelsen av kommisjonen, skjedde på et møte sist måned. På dagsorden sto hvem som skulle overta som visegeneralsekretær for kommisjonen. Det var to søkere, Selmayr og en til.

He was apparently one of two people who applied for this position. Then, at the meeting confirming his appointment, the secretary-general Alexander Italianer announced his retirement. Juncker immediately proposed Selmayr as his successor.

Commissioners rubber-stamped this idea in the space of a few minutes. In effect, Selmayr was promoted twice during the same meeting.  And in classic EU style, Italianer’s decision to quit was apparently added to the meeting’s agenda at the eleventh hour so that the news could not leak and any dissenting voices would be silenced.

Selv ikke i kommunistpartier skjer slike forfremmelser over hodene på alle andre, skriver Farage. Selve stilen sier noe om hva EU står for. Lederne bryr seg ikke. Medlemslandene er blitt «grønnsaker» for å hent et begrep fra Margareth Thatchers tid.

But of course why should Juncker – an anti-democrat – care? He can do pretty much as he pleases. This is what happens when power goes unchecked for so long.

Kommisjonen er maktfull og parlementet en prateklubb. Ved sin opptreden viser Juncker sin forakt for medlemslandene.

Hvorfor? Fordi Juncker vil sørge for at fordypning og integrasjon i retning et Europas Forente Stater fortsetter etter at han går av neste år.

The long-term intention of Juncker in promoting his pal is that Selmayr should remain at the top of the EU executive after Juncker’s term ends next year. He wants Selmayr to be the king pin so that the young protege can fulfil his legislative aims, shape the EU as he wants it, and secure his legacy.

Juncker representerer en kontinental, sentralisert maktstruktur som ikke er spesielt opptatt av hva borgerne mener. Ikke en gang nasjonalforsamlingene i de respektive medlemsland.

Selmayr skal være en svoren fiende av Brexit og han ønsker å gjøre livet utenfor så surt som mulig for britene. Juncker fortsetter å droppe hentydninger om at britene kommer til å angre.

Det later til å ha skjedd en «hardening» av EUs holdning og den reagerer britene på.

Styrkeforholdet mellom Leave og Remain er omtrent det samme som for to år siden. Men andelen som mener EU forsøker å trakassere britene, er høyere enn Leave-blokken på 53 prosent.

A survey carried out for the Telegraph reveals that while the split of Leave and Remain voters is largely unchanged since the referendum, 67 per cent of individuals, regardless of their voting preference, agreed that “the EU is trying to bully the UK” in its approach to the talks.

 

Two out of three people believe that the EU is trying to bully UK over Brexit