Sakset/Fra hofta

I et forsøk på å avverge Sylvi Listhaugs skarpe kritikk av Arbeiderpartiet, som ikke vil la justisdepartementet ta passet fra fremmedkrigere, har Ap altså gått til det nokså desperate mottiltaket det er å klistre Utøya-massakren på justisministeren.

Representanter for Høyre, Venstre og KrF har også sluttet seg til kritikken av Listhaug. Det er bemerkelsesverdig, for alt tyder på at Listhaug har befolkningen på sin side i dette spørsmålet. Men mediene, som er fiendtlige til the Sylvi, har naturligvis formidlet kritikken av henne på en måte som får henne til å ta seg dårligst mulig ut.

Av en eller annen grunn har nesten ingen formidlet et verbalt atomangrep på Listhaug som AUF-leder Mani Hussaini har postet til Facebook:

Det er utvilsomt et desperat kort AUF-lederen spiller. Han føler seg muligens sikker på at det er trumf. Men er det? Og hvis det ikke er trumf, hva har han igjen i verktøykassen etter et slikt karakterdrap?

Kort tid før parlamentsvalget i Italia forsøkte deler av venstresiden der til lands å klistre høyreekstremisten Luca Traini, som skjøt og skadet seks afrikanere på gaten i Macerata for å ta hevn mot sakeløse for parteringsdrapet på Pamela Mastropietro, til Lega Nord og dets leder Matteo Salvini. Traini hadde tidligere vært aktiv i Lega Nord, og det fantes et bilde hvor han figurerte med Salvini. Men Salvini avfeide forsøket og beskyldte venstresiden for å ha ført en politikk som radikaliserer folk som Traini, og da valgresultatet forelå, hadde venstresiden gått kraftig tilbake og Lega Nord kraftig frem.

Når de store mediene for det meste ignorerer Hussaini, er det forståelig nok: De innser at AUF-lederens utfall ville virke mot sin hensikt.

Allmennheten kunne komme til å oppdage at det går en ubrutt linje fra disse ubeherskede angrepene fra leder av Aps ungdomsparti, via Hareide og Skei Grande til den 33-årige Høyre-mannen Stefan Heggelund og hans 34 år gamle partikollega Henrik Asheim.

Det er altså ikke de moderate i midten som går i rette med Listhaug, det er ytre venstre som setter dagsorden i sentrum og et stykke inn i den opportunistiske broiler-fløyen i Høyre. Og de gjør dette på kollisjonskurs med folket.

For Høyre-representanter i hylekoret som vil «ta ned» Listhaug, handler ikke dette om å gjøre som velgerne ønsker eller slutte opp om sin egen regjering.

Det handler om å dukke en person som viser deres egen utilstrekkelighet. Stefan Heggelund og Henrik Asheim kan godt tenke seg å tape neste valg for å kunne beholde en status på høyresiden i norsk politikk, men slike nobodies kan jo ikke det i skyggen av en folkekjær politiker som justisministeren. Om den middelmådige politiske klassen vi har i øyeblikket, skal overleve, må den kvitte seg med enerne. Om velgerne liker henne, spiller ingen rolle: Befolkningen kan seile sin egen sjø.

Det er ikke vanskelig å se parallellene mellom Sylvi Listhaug og Donald Trump. Sistnevnte blir motarbeidet av pressen, og sterke krefter i det republikanske partiet gjorde så godt de kunne for å stikke kjepper i hjulene for ham.

Erna Solberg og Siv Jensen, som – særlig for førstnevntes vedkommende – behersker det politiske spillet, er for smarte til å la seg lure. De vet at den gamle politiske klassen er på vei ned og Listhaug på vei opp.

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok «Svindlere, svermere og sjarlataner» fra Document Forlag her!