Sakset/Fra hofta

Bildet: Aurat-marsjen i Karachi, Pakistan 8 mars. Foto: Akhtar Soomro/Reuters/Scanpix

Den såkalte elitens knebeling av vanlige menneskers synspunkter og bekymringer i vårt nye «flerkulturelle samfunn» ser ikke ut til å ha en ende. Foreløpig.

Vi har nesten blitt vant til det. Politikere med sine ansiktsløse byråkrater bak seg, journalister og samfunnsdebattanter, forfattere og artister, professorer og forskere; høyt hever de fingeren når «den vanlige mann» i gata lufter sine synspunkter og bekymringer basert på helt reelle opplevelser og klare fakta i vårt nye «flerkulturelle samfunn».

Jeg vil tro at flere med meg reagerte ganske spontant da den unge samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali entret scenen med sine fuck både det ene og den andre. Som erklærte at hvite mennesker tar for mye plass – i det norske samfunnet – og som i beste sendetid under Debatten på NRK fikk slippe til med usaklige beskyldninger mot daværende innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug. Sumaya Ali har skrevet flere innlegg og dertil en diktsamling som det har vært referert fra, og det er ikke uten grunn mange reagerer på både hennes debattstil og tekster.

Så er det selvsagt noen som går over streken og hetser den unge kvinnen, noe dessverre mange som ytrer seg offentlig opplever. Men vips, der er alle som tør å si seg uenig med Sumaya eller er kritisk til hennes stil og form satt i bås med de som kommer med direkte trusler i ett kommentarfelt.

Det veier tungt når selv statsministeren kommer på banen, to ganger – og med et alvorlig blikk forteller befolkningen at Sumaya Jirde Ali faktisk er utsatt for «religiøs rasisme». Dette er et nytt begrep og setter en standard: Kritikk av islam og tildekning av kvinner er nå å oppfatte som religiøs rasisme, kan mange oppfatte – og knebelen er strammet ytterligere til.

Sumaya er nå et offer, en sterk kvinneaktivist – til tross for sin abaya, og en uredd, norsk debattant – til tross for sine angrep på både «hvite nordmenn» og demokratiet. De som ikke er enige, kan flytte over i båsen for nettroll og religiøse rasister – og hvem vil vel det?

Så gjenstår det å se hvor langt dette kan fortsette; offermentaliteten, den selektive omsorgen fra statsministeren og andre politikere, beskyttelsen av islam og en stadig innstramming av ytringsfriheten.

 

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.