Kommentar

Merete Hodne tapte kampen mot Løgnaslaget i Gulating lagmannsrett, og det er lov å være både enig og uenig i dommen, men uansett standpunkt bør rettens behandling av Merete Hodne vekke bekymring. Merete Hodne har nemlig blitt vurdert etter andre standarder enn de som kalles sårbare grupper og som beskyttes av både straffe- og diskrimineringslovgivning. Dersom man sammenligner dommen mot Hodne med dommen til kvinnen som ble dømt for å ha skrevet «fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakkk» om Sumaya Jirde Ali (det var bruken av ordet kakerlakk retten fant verst), finner man at retten hadde en diametral annen tilnærming i sentrale spørsmål i saken mot Hodne enn i saken til Sumaya Jirde Ali.

Først av alt er det grunn til å påpeke at Løgnaslaget selvfølgelig hadde en mening med å kalle Hodne en nazifrisør. Konteksten er tydelig. Hodne var kort tid i forveien blitt dømt etter straffelovens §186, og det hele fant sted i en tid der ledende politikere hadde gått ut og sagt at muslimene er vår tids jøder.

Budskapet til Løgnaslaget var overtydelig og deres mening om Merete Hodne udiskutabel. Hva Løgnaslaget gjør, er å bruke satire som bakteppe for et reelt politisk budskap: I en revy er jo alt lov, selv ærekrenkelser og hatretorikk. Løgnaslaget tok på seg rollen som en moderne inkvisisjon på vegne av det offentlige: motstand mot islam kan ikke tåles. Det paradoksale er at Merete Hodne ble slått i hartkorn med nazister fordi hun vil beskytte Norge mot en religion som faktisk har et folkemord på samvittigheten. Når retten hevder at tilhørerne ikke oppfattet det slik, blir det en intellektuell øvelse på barnehagenivå:

Ein vanleg tilhøyrar vil på bakgrunn av Hijab-saka, som fremføringa av songen heilt klart viste til, ikkje oppfatte «nazi-frisør» til at Hodne vart skulda for å vere ein nazist eller hadde nazisitiske sympatiar

For den videre gjennomgangen av dommene spiller imidlertid rettens bortforklaring av Løgnaslagets motiver liten rolle, ei heller at de aktuelle sakene ble vurdert ut fra forskjellige lover. Det som betyr noe, er den standarden retten legger til grunn i møte med ytringer som oppfattes som ærekrenkende.

Først at av alt var det et spørsmål om de aktuelle forholdene fant sted i et offentlig rom.

Gulating lagmannsrett mente at en revy knapt kunne kalles offentlig etter lovens forstand, og at Merete Hodne selv hadde bidratt til at innslaget ble kjent:

Eit moment, om enn ikkje av stor vekt, i lagmannsretten si samla vurdering er at innslaget i revyen, ikkje førte til særskilt merksemd i media før Hodne sjølv valde å gjere det til eit tema. Det har ikkje komme negative reaksjonar på innslaget i media, slik at det er ikkje omstende som taler for at ålmenta reagerte på innslaget.

Fra siste del av oktober 2016 fremførte Løgnaslaget sin revy «Løgnasevangeliet». Revyen ble fremført hovedsakelig i Stavangerdistriktet, men også noen ganger i Kristiansanddistriktet. Tilsammen ble revyen frem mot midten av mars 2017 fremført nærmere 60 ganger, og det er antatt at rundt 20.000 personer så den. Nummer fra revyen ble også lagt ut på nettsiden til TV Vest.

I saken mot den eldre kvinnen som hadde kalt somaliske Sumaya Jirde Ali en kakerlakk, hadde Bergen en helt annen tilnærming. Her var det nok med en publisering på en lukket gruppe på Facebook med 1000 medlemmer, og selv om retten påpeker at ytringen ble distribuert til opp mot kanskje 20 000, mente retten at 1000 personer var nok til at ytringen ble rammet av straffelovens §185 og dens definering av begrepet offentlig. Gulating lagmannsrett mente derimot at Løgnaslagets 25 000 tilhørere ikke var nok til å bli definert som offentlig, spesielt siden ingen av tilhørerne reagerte. Altså: så lenge ingen reagerte på at Hodne ble stemplet som nazist, var det ifølge Gulating lagmannsrett ingen grunn for Hodne å reagere. For Bergen tingrett var altså forståelsen en helt annen:

For det første finner retten det klart at ytringen er fremsatt «offentlig», jf. vilkåret i § 185 første ledd første punktum. Straffeloven § 10 annet ledd annet punktum definerer hva som menes med at et utsagn er offentlig. Det følger av ordlyden der at en ytring er offentlig når den er «fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer». Etter tiltaltes eget syn hadde den lukkede gruppen omtrent tusen medlemmer. Et slikt antall er utvilsomt å anse som et større antall personer. For øvrig må ytringen anses egnet til å nå et enda større krets av personer siden ytringer i lukkede forum på nett enkelt kan spres utenfor gruppen. Retten viser på dette punkt til vitneforklaringen fra daglig leder ved antirasistisk senter Rune Berglund Steen. Steen fant selv uttalelsen under den åpne brukerprofilen til Keith Hernandez, uten at han selv var medlem av den lukkede gruppen. Retten viser videre til at det har fremkommet under bevisførselen at gruppen hadde totalt 20 073 følgere måneden etterpå den 27.10.17. 

Det mest graverende er nok at Gulating lagmannsrett mente at Merete Hodne burde tåle behandlingen hun var utsatt for. Hun hadde nemlig selv satt seg i en posisjon som gjorde at hun fikk oppmerksomhet:

Lagmannsretten meiner at Hodne hadde sett seg i ein posisjon der ho må tole merksemd. Hennar veremåte, ytringar i det offentlege rom og handlingar må tole å verte gjort til eit innslag i ein humoristisk revy. Det kan reisast spørsmål om ho er ein offentleg person, men ho seier sjølv at ho er det. Det vert synt til e-post av 6. februar 2017 der ho mellom anna seier «Det er greitt å gjøre narr av meg. En offentlig person må tåle litt». Vidare vert det vist til at ho hadde engasjerte seg i det offentlege rom før hijab-saka. Det vert vist til at ho delte sine synspunkt gjennom sosiale media, hadde stått fram under ein appell utan for Stortinget i 2013, deltatt i VG-Nett sitt program «Nettkrigerne».

 Dette premisset er svært interessant, for da Bergen tingrett skulle vurdere om den eldre kvinnen skulle dømmes for hatytringer etter å ha kalt somaliske Sumaya Jirde Ali en kakerlakk, hevdet retten at Sumaya Jirde Ali har et særlig krav på vern:

Sumaya Ali har krav på et særlig vern mot slike grovt krenkende ytringer. Hun er en offentlig kjent samfunnsdebattant og en viktig talsperson for en minoritetsgruppe i Norge. Med sin ytring bidrar tiltalte til å bygge opp en hatkultur mot både Sumaya Ali selv og hennes etniske gruppe.

Bergen tingrett fant heller ingen grunn til å akseptere tiltaltes forklaring på hvorfor hun kom med utsagn om kakerlakk. Retten avviser at Sumaya Ali burde forstå at hennes utsagn om nordmenn kunne medføre reaksjoner, snarere tvert imot:

Derimot har Sumaya Ali i debattinnlegg og ved offentlig opptreden kommet med uttalelser som «fuck politiet» og «fuck Sylvi Listhaug». Disse bestemte uttalelsene har hun i etterkant beklaget. Dette kan imidlertid ikke medføre at tiltaltes uttalelser blir straffrie. Tiltaltes utsagn går langt utover det som kan anses som et offentlig og politisk motivert svar til Sumaya Ali. I likhet med Høyesteretts resonnement i HR-2018-674-A, mener retten at tiltaltes ytring ikke har noe til felles med den kjerneverdi ytringsfriheten skal beskytte.

Selv vil jeg si at det er langt verre å bli satt i bås med nazistiske massemordere enn å bli kalt en kakerlakk. Uansett bør vi våge å diskutere hvordan dagens lovverk fungerer. Slik det er nå beskytter norsk lov og rett somaliske Sumaya Ali, men lar Merete Hodne (og andre nordmenn) være fritt vilt, alt fordi Sumaya Ali tilhører det som defineres som en sårbar gruppe som trenger beskyttelse.

En slik forskjellsbehandling kan ikke sies å være forenlig med demokratiske idealer og kravet om likhet for loven. Hva vi er vitne til, er en rettsstat som rystes i sine grunnvoller.

 

Forhåndsbestill Oriana Fallacis bok her