Innenriks

Stovner videregående skole i Oslo. Foto: Chell Hill / Wikimedia Commons.

 

Det offentlige møtet på Holmlia tirsdag kveld, hvor politikere, myndigheter samt representanter fra skolen og politiet diskuterte problemer knyttet til voldsepisodene der den senere tiden, bringer tankene tilbake på krisemøtet som kunnskapsministeren innkalte til i fjor høst da Stovner videregående skoles rektor Terje Wold uttalte at han ikke lenger kunne garantere for sikkerheten på skolen.

At ingen møter kan endre stort på konsekvensene av denne strukturelle betingelsen, bekreftes av en nylig reportasje av Karin L. Fladberg i Dagsavisen, som lenge har hatt en god dekning av ungdomsvolden i Oslo. Situasjonen på Stovner er blitt verre, og virkemidlene for å hanskes med den er blitt hardere, forteller Jarle Kolstad, som leder Manglerud- og Stovner-politiets forebyggende enhet:

I etterkant av møtet pekte flere på at dette var et viktig veiskille i bekjempelsen av vold, trusler, narkotikahandel og uro blant utsatt ungdom i hovedstadsskolen. Dagsavisen vet imidlertid at situasjonen på Stovner videregående skole forverret seg fram mot jul i fjor. Tross varslet nulltoleranse, oppsto det stadig nye hendelser på skolen.

– Både skolen og politiet forsøkte dialogvarianten. Men dessverre viste det seg at dette ikke var nok. Det ble derfor nødvendig å ta ytterligere nye grep for å vinne tilbake lærerens autoritet i klasserommet, sier seksjonsleder Jarle Kolstad til Dagsavisen.

Disiplinproblemer ved skolen løses nå med det Kolstad kaller en «trappetrinnsmodell»: Hvis en elev ikke adlyder læreren, kalles miljøarbeidere inn. Hvis de også mislykkes, kontaktes politiet.

En episode i januar viser at problemet ikke er begrenset til aggressive elever, men at de andre tar vedkommendes parti – en adferd som er typisk for klan- og mafiasamfunn.

– I forbindelse med at politiet skulle snakke med eleven og bortvise han fra skolen, motsatte han seg dette, og det ble håndgemeng mellom eleven og politiet. I den forbindelse ba politiet om forsterkninger for å være på den sikre siden. En kvinnelig politibetjent ble dyttet og dratt i jakka av andre elever som forsøkte å hindre pågripelsen.

To patruljer var alt kommet til skolen, men fire ekstra trengtes for å få kontroll på situasjonen. Man har altså å gjøre med en hel kriminell kultur.

Den gang som nå var det en observasjon som glimret med sitt fravær: Bydelene hvor man finner det nødvendig å holde krisemøter om ungdomsvold, er de samme bydelene som har sett en massiv tilstrømning av ikke-vestlige innvandrere.

Til Dagsavisen, som også skyr denne innsikten, sier politiet:

– Søndre Nordstrand bydel har fått medienes søkelys på seg etter den siste skyteepisoden, og fikk 30 millioner kroner til forebygging etter alle oppslagene om skolevold i fjor høst. Men faktum er at bydelene Grorud, Stovner og Alna også har en alvorlig negativ utvikling.

Dette er de tre bydelene i Groruddalen hvor innvandrerbefolkningen er kommet i flertall, akkurat som i Søndre Nordstrand.

– Trenden i ungdomsmiljøene går feil vei i alle disse bydelene. Kriminaliteten blant barn og unge under 18 år øker. De som er involvert i alvorlige hendelser er stadig yngre, fastslår Jarle Kolstad i Oslo-politiet.

Justisminister Sylvi Listhaug har trolig rett i at Oslos problembydeler ikke har svenske tilstander ennå. Men så lenge de færreste ønsker å erkjenne at det er den veien det går, og heller ikke vil innse at det har noe med masseinnvandring fra voldelige klansamfunn å gjøre, er det kun et tidsspørsmål før disse tilstandene inntreffer.

 
 

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!