Nytt

Stillbilde: Generazione Identitaria / Facebook.

 

Generazione Identitaria – den italienske avleggeren av den opprinnelig franske militante bevegelsen av innfødte kalt Génération Identitaire (GI) – organiserer fysisk trening i den hensikt å forberede seg på sammenstøt med migranter, som noen av bevegelsens medlemmer omtaler som «bunnfall».

I treningsstudioer – blant annet i Roma, hvor bevegelsens flagg henger på veggen – øver medlemmene også på kampsport. Det går frem av en reportasje offentliggjort av det italienske ukemagasinet L’Espresso, som opplyser at GI har avdelinger i Roma, Milano, Torino, Bergamo, Modena og Brescia – tre av disse byer i Lombardia-regionen.

Reportasjen ledsages av et utdrag av et videoopptak fra en konferanse organisasjonen har holdt i et hotell ikke langt fra det italienske parlamentets deputertkammer i Roma. Her hører man organisasjonens lokallagsleder i byen, Francesco Piane, som redegjør for GIs offisielle syn på ting.

Piane sier:

Et av de tre fundamentale punktene våre er utvilsomt den fysiske treningen. Vi befinner oss i en situasjon som er ekstremt farlig, også hva angår den personlige sikkerheten. Jeg tror nok at alle dere tenker over at det kan skje et eller annet med dere ute på gaten, hvor det er gjenger av flyktninger, alt dette som noen kaller for bunnfall. I praksis er det endel av disse som er det. De kommer slett ikke til Italia i konstruktive hensikter. De kommer snarere til Italia for å gjøre hva de vil. Vi har bestemt oss for at Generazione Identitaria først og fremst skal basere seg på den fysiske treningen. Treningen vil sette aktivistene i den situasjonen, om så bare mentalt, hvor de en dag – vi håper i det lengste at dette ikke vil skje, men vi kan ikke utelukke muligheten – vil befinne seg for eksempel i et munnhuggeri eller i en fysisk konfrontasjon på gaten, noe virkeligheten lar oss være vitne til hver dag.

At GI legger stor vekt på fysisk trening, var velkjent. Det var også lett å tenke seg at dette inngår i forberedelsene til sammenstøt som bevegelsen forutser. Men det er likevel bemerkelsesverdig at det fastslås uten omsvøp, det samme er den avmålte bruken av ordet «bunnfall».

Dette er altså noe mer enn trening i selvforsvar, som normalt ikke skjer under et flagg. Fenomenet må betraktes som et av flere tegn på polarisering, og er et fullkomment motstykke til det jihadister bedriver i treningsstudioer i europeiske storbyers ghettoer. Khuram Butt, den ene av London Bridge-terroristene, var for eksempel delaktig i virksomheten «Ummah Fitness» i Øst-London, hvor det også ble gitt timer i kampsport.

Logikken er besnærende: Hvis fienden – jihadist eller ei – forbereder seg på å slåss, må ikke vi også gjøre det?

Bevegelsens utsyn er imidlertid uhyre pessimistisk, og går langt utover det å avvise den flerkulturelle ideologien: Man ser for seg opphøret av rettsstaten, og avviser kategorisk ethvert håp om flerkulturell sameksistens på en skala hvor landet fortsatt er gjenkjennelig, for i stedet å oppfordre til innfødt tribalisering.

Profetien risikerer å bli selvoppfyllende. «Integrering eksisterer ikke, det ville være ensbetydende med å oppgi identiteten», uttalte lederen for GI i Italia, Lorenzo Fiato, på riksdekkende TV den 25. januar. Bevegelsen ønsker seg dessuten en «høykommissær for repatriering», som skal forestå utvisning av samtlige migranter fra landet.

I denne ideologiske sammenhengen er Génération Identitaire det perfekte motstykket til den globalismen som vil oppheve nasjonene. De som vil beholde nasjonene, men langt fra tenker på dem som renhetsidealer som ikke tåler den minste variasjon, kan med rette beklage seg over at disse to partene har kjørt i hver sin grøft. Men de som er rede til vold og udemokratiske metoder, kan ikke desto mindre bli historiske aktører man må gjøre regning med.

 
 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok fra Document Forlag her!