Nytt

Stillbilde: PfalzExpress / YouTube.

 

Omlag ett tusen mennesker gikk søndag ettermiddag i demonstrasjonstog gjennom Kandel, Rheinland-Pfalz, med krav om bedre sikkerhet for kvinner og barn, samt kritikk mot politikere og det demonstrantene kalte asylvanviddet.

Demonstrasjonen, som ble arrangert av kvinnenettverket Frauenbündnis Kandel, fant sted en måned og en dag etter at den tyske jenta Mia ble knivdrept på stedet av en afghansk asylsøker hun hadde hatt et forhold til.

Blant demonstrantenes paroler var: «Vi er redde. Den som tier, gjør seg medskyldig». En annen lød: «Åpne grenser, ingen forstand, hvem beskytter vårt land?». Mens opptoget pågikk, ble det ropt slagord som «Løgn, hets og bedrag – borgerne har fått nok».

Fremmøtet av 1000 personer, som bekreftes av tysk politi, må sies å ha vært overraskende stort i en by med 9000 innbyggere, også i lys av at arrangøren forventet 150–200 deltagere.

Ifølge en DPA-melding offentliggjort i Frankfurter Rundschau endte opptoget på markedsplassen i Kandel, hvor det også ble holdt appeller.

Der ventet også ca. 150 motdemonstranter, som bar flagg fra «Antifascistisk aksjon» (AFA) og viste frem paroler av typen «Stå opp mot rasismen», «Vi er for menneskelighet» og – ironisk nok – «Med hverandre, ikke mot hverandre». Blant slagordene denne gruppen ropte, var «Nazis raus».

Flere hundre politifolk, som også hadde satt opp en kolonne av kjøretøy, holdt de to gruppene adskilt, og det kom da heller ikke til sammenstøt, men motdemonstrantene forsøkte etter beste evne å overdøve hovedarrangementet ved å blåse i signalfløyter.

Det massive politioppbudet forteller det man trenger å vite om potensialet for konflikt mellom tyskere som følge av asylinnvandringen, og Tyskland er åpenbart ikke alene om dette. «Kandel er overalt», var da også budskapet på en av plakatene i hoveddemonstrasjonen.

At styrkeforholdet er 1000–150 i vanviddets disfavør, er ellers en av mange indikasjoner på det antidemokratiske ved fenomenet. Det overveldende flertallets instinkter er sunne, men det er ikke sunt når mesteparten av befolkningen føler avmakt.

I mellomtiden skjer ingenting politisk som tyder på at situasjonen blir vesentlig annerledes. Hvilke utviklingstrekk peker egentlig i retning av en fredelig og harmonisk sameksistens?

 
 

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut her.