Nytt

Bilde:  En soldat fra Telemark Bataljon i øvingsfeltet ved Rena Leir, 21. oktober 2008 Foto: Forsvarets mediesenter / Erik Drabløs. commons.wikimedia.org

Det hjelper ikke at Jens er NATOs generalsekretær. Norge er langt fra å klare kravet om 2 prosent av BNP til forsvaret. Faktisk går andelen ned.

Dette er pinlig for regjeringen. Var dette noe Donald Trump var klar over da Erna var i Washington? Den gode tonen tydet ikke på det.

Når Norge har generalsekretær er det utålelig at andelen er synkende.

Hvis noe land har råd til å oppfylle kravet, så er det Norge.

I stedet brokker forskere og venstreorienterte journalister seg over at Trump vil modernisere atomvåpnene. Det betraktes som trusselskapende. I virkeligheten inntar man en pasifistisk holdning med antydningen om at sterkt forsvar forebygger krig. Da er man motstander av NATOs rationele.

Norge bruker en stadig lavere andel av BNP på Forsvaret, i strid med NATOs ønske om at medlemslandene skal øke forsvarsandelen opp mot 2 prosent i 2024.

I et brev til Stortinget skriver forsvarsminister Frank Bakke Jensen (H) at andelen den blågrønne regjeringen bruker på forsvar, vil være 1,56 prosent av BNP, bruttonasjonalproduktet, i år. Deretter vil andelen falle til om lag 1,5 prosent i 2020, og ligge på det nivået fram mot 2024, skriver VG.

– Jeg er veldig overrasket og egentlig litt sjokkert. Dette må forsvarsministeren redegjøre nærmere for, sier Anniken Huitfeldt (Ap), leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, til VG.

Ifølge NATOs egen oversikt over medlemslandenes andel til forsvar som ble publisert i fjor sommer, lå Norge an til å bruke 1,59 prosent i 2017.

– Erna Solberg må svare på om hun fortalte den amerikanske presidenten at vi faktisk beveger oss bort fra målet nå, sier Huitfeldt.

Hun legger til at regjeringen allerede i revidert budsjett i mai må øke forsvarsbevilgningene betydelig, for å oppfylle de vedtatte planer. (NTB)