Regjeringen vil bruke 11 milliarder mer på forsvar innen 2026

Statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Trygve Slagsvold Vedum og forsvarsminister Bjørn Arild Gram under pressekonferanse om Forsvaret. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) sier at forsvarsbudsjettet skal økes med rundt 3,8 milliarder kroner årlig fram til 2026. Norge skal også oppfylle Natos 2-prosentmål.

Det var på en pressekonferanse tirsdag at Det kunngjorde statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) orienterte om regjeringens planer for Forsvaret fremover.

Som en følge av (Sp) Ukraina-krigen og den spente situasjonen i Europa, vil man nå ha en økning i forsvarsbudsjettet. Ikke minst ønsker man å nå Natos mål om at alle medlemslandene skal bruke minst 2 prosent av BNP 8brutto nasjonalprodukt) på forsvar.

NTB ved Bibiana Piene, Ole Henrik Tveten og Daniel Lundby Olsen melder om saken.

– Vi har et både kortsiktig og langsiktig behov for en styrking av Forsvaret. Vi må ha flere soldater, mer ammunisjon og mer utstyr, sa forsvarsminister Gram.

Det har blitt satt i gang både omprioriteringer og økninger etter at krigen i Ukraina brøt ut, blant annet tiltak for at Forsvaret skal fungere bedre her og nå ved å legge til rette for operativ virksomhet, påpekte han videre.

Norge skal oppfylle Natos mål om at 2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) skal gå til forsvar innen 2026.

– Russlands angrepskrig på Ukraina har rokket ved Europas sikkerhet. Vi må fortsette å styrke det norske forsvaret og forsvarsalliansen vi er med i. Derfor varsler vi nå at Norge vil bruke minst 2 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt på forsvar innen 2026, sa Støre på pressekonferansen.

Økning på 3,8 milliarder årlig

Forsvarsbudsjettet skal derfor økes med rundt 3,8 milliarder kroner årlig fram til 2026, tilføyde Gram.

– Å forplikte Norge til Natos toprosentmål er svært viktig for vår nasjonale sikkerhet. Vi jobber nå med en ny langtidsplan for forsvarssektoren som skal legges fram neste år. Den vil konkretisere opptrappingsplanen for hvordan vi skal styrke Forsvaret, sa han.

Forsvarsministeren trakk frem at det er satt i gang både omprioriteringer og økninger etter at krigen i Ukraina brøt ut i februar i fjor.

– Vi har et både kortsiktig og langsiktig behov for en styrking av Forsvaret. Vi må ha flere soldater, mer ammunisjon og mer utstyr, understreket Gram.

– Har ikke hatt en plan

Norge er blant landene som ikke har nådd målet om å bruke 2 prosent av BNP på forsvar, som Nato ble enige om i 2014.

– Per innbygger bruker Norge mest på forsvar etter USA i Nato. Men vi er ett av landene som ikke har hatt en plan for å nå toprosentmålet. Det har vi nå, fortsatte Støre.

Statsministeren vektla at det er viktig for Norge å lansere forsvarssatsingen før Nato-toppmøtet i Vilnius i Litauen i juli. Der skal Norge melde inn målet og hvordan det skal nås.

– Vi vil legge grunnlaget for et forsvar for vår tid, sa han.

Kan bli krevende

Støre sier at norsk BNP svinger mer enn andre lands BNP, og at det gjør det vanskelig å styre etter et mål om å bruke 2 prosent.

– Under pandemien, da BNP falt, hadde Norge utgifter til forsvarsformål på 2 prosent av BNP. Og selv om vi har styrket forsvaret med 11 milliarder kroner, er andelen av BNP i 2023 kommet godt under 2 prosent. Og det vil vi oppleve fra år til år, men poenget nå er at vi har en plan, sa Støre.

Han sier videre at i et år med ekstraordinære høye inntekter, så må vi holde fast ved at vi har en kurs.

– I år hvor inntektene på olje og gass kan være lave, så kan vi komme til å ligge over, men skal fortsatt holde den kursen. Vi vil ha en langsiktig planlegging, balansert opptrapping, og vi vil derfor legge oss på en trend som tar oss til 2 prosent, sa Støre.

Kan bli snaut

Mange vil mene at 3,8 milliarder kroner årlig er lite i denne sammenheng. I hvert fall om beløpet ikke inflasjonsjusteres. Etterslepet i Forsvaret er stort, etter mange år med underbevilgninger.

Det er enorme oppgaver som venter, både i form av svært dyre anskaffelser av utstyr som luftvern, nye stridsvogner, nye ubåter og annet.

I tillegg mangler det mye på vedlikehold, på øvelsessektoren, det er behov for en betydelig (og kostbar) oppbygging av ammunisjonslagrene, og mye mer.

Med et samlet mål om å bruke 11 milliarder kroner mer innen 2026, er det også et spørsmål om hvor mye av dette beløpet Støre-regjeringen vil «skyve på» til etter 2024.

På den måten kan man overlate det meste av byrden til en annen regjering, hvilket er et ikke ukjent grep i en slik sammenheng.

Les også: