Nytt

Bildet: Trump sørger for å holde kontakten med grasrota. Han lodder stemningen. Entusiasmen er like stor som for et år siden. Fra møtet i Pentascola, Florida, fredag 8 desember. Foto: Carlo Allegri/Reuters/Scanpix

Donald Trump havner stadig i krangler med journalister og det er interessant å se på tidssekvensen for å forstå motivene. Nå sist med en reporter fra Washington Post om hans møte i Florida fredag kveld.

Reporter Dave Weigel tvitret at det var visst ikke så mange som hadde møtt opp til møtet og viste et bilde av rader med tomme stoler. Det gikk ikke mange minutter før han korrigerte og sa han var feilinformert. Bildet var fra før møtet begynte.

Weigel beklaget, Washington Post beklaget og avisen forteller storyen, og med særlig vekt på Trumps reaksjon, som var å be om at reporteren fikk sparken. Det lyder som en overreaksjon på en bagatell.

Helt til man får vite den helt avgjørende opplysning: Dave Weigel sendte ut bildet etter at møtet var holdt. Møtet hadde vært «packed».

“Arena was packed to the rafters, the crowd was loud, loving and really smart,” Trump wrote.

A short time later, Weigel quoted Trump’s tweet and wrote “Packed to the rafters,” attaching a photo that showed hundreds of available seats in the lower and upper levels. He deleted it about 20 minutes later.

Fullt hus

Møtet ble overført på TV. Alle kunne se at det var fullt hus. Likevel velger en Washington Post-journalist å legge ut et bilde tatt før møtet begynte. Det har ikke noe med en misforståelse å gjøre. Det er et forsøk på desinformasjon og svart propaganda.

Hver gang man hører at presidenten har reagert på journalister bør man spørre hvorfor. Hvilken annen president er blitt spurt om han vil gjeninnføre slaveriet?

It was not the first time the White House had called for a journalist’s firing: In September, after ESPN commentator Jemele Hill called the president a “white supremacist” in a tweet, his press secretary, Sarah Huckabee Sanders, said in a White House press briefing that it was a “fireable offense.”

Bare den siste uken har det vært flere grove feilrapporteringer: CNN feildaterte en epost så det så ut som om Trump hadde fått Wikileaks-lekkasjer på forhånd. ABCs Brian Ross fikk Dow Jones til å falle 350 poeng ved å melde at Michael Flynn var villig til å vitne under ed om at Trump ba ham kontakte russerne under valgkampen.

Det er når man går tett på «feilrapporteringen» at man ser at det ikke er vanlige feil, men at det ligger en intensjon bak.

Intensjonen er å skade presidenten, med alle midler.

Patrick Poole går gjennom rekken av feil-nyheter i en artikkel i pjmedia.com, og man ser et mønster: Da CNN sendte ut meldingen om at Wikileaks hadde varslet Trump om de hackede dokumentene fra demokratenes hovedkvarter, og hevdet det var før offentligheten fikk vite om det, hevdet CNN at de hadde bekreftelse fra «flere kilder». Det er samme type journalistikk som NTB presenterer i faktaboksen om Russia collusion: NTB viser til en artikkel fra New York Times i februar hvor «flere kilder» forteller om kontakt mellom Trump-medarbeidere og russerne. De har alle til felles at de er anonyme. Så hvordan kan man stole på medier som kun bruker anonyme kilder, når de beviselig har tatt feil gang på gang? Sunn fornuft tilsier at man da møter nyhetene med en sunn dose skepsis.

Det er medienes bruk av nyhetsbiten som avslører deres hensikt: De «jump to conclusion», de går umiddelbart over til å si at storyen er bekreftelse på påstanden om Trumps samarbeid med russerne. Det er ikke lenger en hypotese, det er en sannhet som bare trenger bekreftelse.

The CNN story yesterday morning claimed that Donald Trump, Jr. had received an email on September 4, 2016, with a link to the WikiLeaks archive of the DNC hack more than a week before the hacked emails were made public.

This was then presented as proof that the Trump campaign had colluded with WikiLeaks during the campaign, and thus Russian intelligence. The «Trump colluded with Russian intelligence» angle was pushed hard by CNN analysts:

Når andre medier kjører frem den samme storyen, får den karakter av en vedtatt sannhet. Dette er tilfelle over hele den vestlige verden: Når ett amerikansk medie «breaker» en nyhet om Trump blir den gjentatt på autopilot, uten forbehold. De pusher alle en sannhet som bare skal bekreftes, før eller senere.

Other national news outlets, including NBC and CBS, claimed to have independently confirmed CNN’s report.

CNN pushed the story heavily at the top of the hour through lunchtime. But at around 1:00 p.m. the Washington Post and then The Daily Caller lowered the boom: the email, sent by some random Trump fan, was sent on September 14 after the DNC hack archive had already been made public.

Men interessant nok gjør konkurransen at et annet medie, Washington Post, i konkurransens navn ikke tar fem øre for å «kill» CNNs story. Liberale medier er ikke helt synkroniserte. Dermed blir løgnerne avkledt og det kan like gjerne ramme Washington Post en annen gang. Det gjør at fake news over tid får stadig vanskeligere med å vinne frem.

Disse storyene blir lagt merke til av folk som følger godt med, men de blir ikke rapportert i norske medier. Hvis de ble det ville det vært vanskelig å kjøre forsider som viser Trump som like farlig som Kim Jong Un, en ustabil mann i Det hvite hus, farlig for freden, farlig for kvinnene. Det ville blitt vanskeligere for faktisk.no å sjekke Document.no fire ganger og Dagbladet én. Det ville blitt vanskeligere for Sven Egil Omdal å raljere over Erling Holmøy. Omdal risikererte å bli stående igjen som en sur gammel, grinete 68’er hvis eneste gjenværende mulighet er å ødelegge de som gjør det han ikke klarer: Følge med tiden.

Når andre går kritisk til verks kommer det frem detaljer som viser at, i dette tilfelle CNN, ikke hadde vært i god tro:

The Daily Caller published the actual email clearly showing that CNN had the date — and thus the entire story — wrong.

But CNN had cited «multiple sources» as confirming their story, and invoked that even when they finally corrected their story more than two hours after it had come apart.

When CNN reporter Manu Raju went on air with their correction, he divulged that they had not even seen the email before they ran with the story.

Vi kan ikke å erindre å ha sett noe norsk mainstream-medie som presenterer den systematiske løgnaktigheten i kampanjen mot Trump. Denne kampanjen er ved å bli et etablert mønster. Stadig flere i USA, som befinner seg på innsiden, ser den og det blir vanskeligere å opprettholde den. Når norske lesere ikke blir informert om det som er en hovedsytory i den politiske kampen i USA, kan man bare konkludere med at mediene ikke vil at folk skal vite. De er selv en del av jaktlaget.

Mediene hensetter seg selv i en tilstand av eksaltasjon, hvor de er villige til å tro alt. Selv seriøse medier går fem på. Bussiness Insider og Wall Street Journal rapporterte at spesialetterforsker Bob Mueller hadde krevd at Deutsche Bank utleverte papirer om Trumps befatning med banken. Det viste seg å være en totalt fabrikert story. Ingenting stemte. Hvor kommer de fra? Og hvorfor blir slike storyer rapportert?

Obama satt i Chicago denne uken og kosepratet med publikum. Han var så opptatt av å beskytte mediene og ytringsfriheten, med tydelig henvisning til Trump. Obama er en som opprettholder et bilde av mediene som han selv ikke levde opp til:. Han ga nesten aldri intervjuer og holdt få pressekonferanser. Mediene fungerte som fanklubb. Da er det lett å hylle pressefriheten. Obama glatter over det en respektert professor som Walter Russel Med fra American Interest sier:

Bomber som forvandles til løskrutt. Det er mediene som er ved å bli storyen.

pjmedia.com

After Another CNN Trump-Russia Debacle, Should Reporters Caught Pushing Fake News Get ‘Benefit of the Doubt’?

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok fra Document Forlag her!