Kommentar

Hva er mer logisk enn at avkoloniseringen betyr at de undertrykte kommer til Vesten for å få de samme rettigheter som undertrykkerne? Balansen gjenopprettes. Partene er likestilt. Syndefallet er opphevet.

Dette er en form for historisk rettferdighet som særlig venstresiden har sans for: Våre kriger i den muslimske verden er per definisjon urettferdige. Tidligere utenriksminister Bjørn Tore Godal ledet komiteen som evaluerte Afghanistan-innsatsen. Hva er mer logisk enn at han forsvarer oktoberbarnas rett til å bli i Norge?

Det ligger religiøse føringer bak det multikulturelle eksperiment og avviklingen av nasjonalstaten. Boken av bulgareren Ivan Krastev som Mikael Jalving gjorde oppmerksom på for tre måneder siden, er nå kommet på dansk. Krastev har en innsikt i det som ser ut til å bli Europas skjebne:

 

Hvad vi oplever i dag, er ifølge Krastev afkoloniseringens anden bølge. Hvor den første indebar, at de vestlige kolonisatorer rejste hjem, indebærer den anden, at de koloniserede migrerer mod nord. Der er en forskel mere: Hvor de førhen drømte om selvstyre og national befrielse, kræver de nu deres menneskerettigheder respekteret, så de kan komme ind i Europa og opnå sociale, politiske og økonomiske goder.

Snarere end liberale ideer var det konkrete mennesker, først og fremmest muslimer, der rejste over grænserne efter den Kolde Krigs ophør. Hvordan vi standser dem og får den demografiske udvikling under kontrol i Vesteuropa, det er spørgsmålet. For migranterne kan ikke fortsætte med at komme herop, uden at vores samfund forvandles til uigenkendelighed.

Venstresiden og globalister har inngått en allianse: Billig arbeidskraft og en ødeleggelse av velferdsstaten åpner for en rå kapitalisme. Borgerne som utgjorde kjernen i vestlige demokratier, vil for alltid være henvist til randsonen. Deres viktigste kort: Statsborgerskapet er utvannet av allmenne menneskerettigheter.

Det er den andre siden av universelle menneskerettigheter: Når alle har rett på å realisere dem i vestlige nasjonalstater, skjer det samtidig en devaluering av statsborgerskapet:

Rettigheder koster penge, rigtig mange penge, der skal komme fra nogen og ikke kan gives til alle, uden at systemet bryder sammen. (..) Det er derfor, vi har borgerrettigheder, før vi har menneskerettigheder. Det er derfor, vi har statsborgerskab, før vi har unionsborgerskab. Det er derfor, vi har Norge, før vi har EU.

Man kan godt kalle dette en konspirasjon, mot nasjonalstaten og de opprinnelige borgerne. Statsborgerskapet var beviset på tilhørighet, på at man hadde en rett på de verdier generasjoner hadde bygget opp. Nå het det plutselig at den franske revolusjons prinsipper – frihet, likhet og brorskap – skulle gjelde hele verden.

Men dette er en stor, fet løgn, som danskene sier, for når rettighetene skal utvides til hele verden, synker de i verdi. Derfor begynte politikerne å lure velgerne. Innvandrere som kom til Norge, fikk samme pensjon som nordmenn, selv om de aldri hadde gjort et eneste stykke arbeid i Norge. Man snakket ikke høyt om det.

I kjølvannet av innvandringen kommer de globale handelsavtalene som gjør at kinesiske entreprenører nå kan levere inn bud på norske byggeprosjekter. Norske arbeidere vil tape mot en kapitalistisk-kommunistisk stat som holder kinesisk lønnsnivå og har med seg alt de trenger.

Dessverre har ikke fagbevegelsen forstått at deres egne sosialistiske politikere og tillitsmenn er med på å undergrave det grunnlaget de står på.

Men problemets rot stikker enda dypere.

Den franske revolusjons tre rettigheter er en stor løgn, de også. Det er ikke mulig å forene likhet og frihet. Det ene slår det andre i hjel. Alle forsøk på å påtvinge menneskene likhet ender i diktatur. Vi er født forskjellige, med ulike talenter og ulik bakgrunn. Det er drivkraften i et dynamisk samfunn, som en stat skal mildne de negative effektene av, men ikke forsøke å oppheve! I så fall erklærer man den menneskelige natur krig.

Den sørgelige status over sosialismen er at den har gjort nettopp dét. Sosialdemokratiet drev med utjevning. Men når hele verden skulle ha en sjanse – i Europa og Norge –, gapte man over for mye. Det ble utopi. Utopier går dårlig.

I Norge nekter man å gi slipp på sosialismens likhet. Nordmenn tror at dette er en norsk verdi. Det var det kanskje en gang, i det homogene Norge. Men det er en saga blott. Innvandrings-Norge, det nye Norge, er per definisjon et forskjells-samfunn. Hvis man forsøker å skape likhet ved hjelp av tvang, vil det ende i diktatur.

Det er dét likestillingsombud Hanne Bjurstrøm og tallrike NGO-er, eksperter og NRK daglig forsøker: å hindre at nordmenn kritiserer de nye innbyggerne. Hvis man går inn på bufdir.no og ser på eksemplene på hatefulle ytringer, ser man at eksemplene gjelder nordmenn som snakker stygt om muslimer. Man vil tvinge nordmenn til å passe munnen sin, slik at det blir størst mulig «likhet».

Det samme gjelder religionene: De skal likestilles slik at kristendommen kommer på samme nivå som islam. Men alle vettuge mennesker vet at det betyr at islam får overtaket, for islam er en religion som ikke anerkjenner noe mindre enn at den står over andre.

Dette vil ikke norske myndigheter snakke om.

Men Likestillingsombudet vil med loven i hånd tvinge arbeidsgivere, enten det er Blidensol sykehjem i Stavanger eller Colour Line, til å godta hijab.

Det er den samme likhet gjennom tvang som sosialismen alltid har stått for.

Da ryker friheten. Ytringsfriheten er allerede alvorlig beskåret, og det vil bare bli verre. Myndighetene og eliten har gitt seg selv et mandat til å påtvinge oss likhet i det godes navn. De vil ikke en gang erkjenne at de bruker tvang.

De benytter de hatefulle ytringene til å legitimere tvang. Byråd Lan Nguyen Berg ble intervjuet i Politisk kvarter: Så mange kvinner hadde kontaktet henne og sagt at de aldri hadde orket å tåle det hun gjorde av hets og sjikane.

– Vi går derfor glipp av at disse engasjerer seg politisk, sa Berg. Det var et ledende spørsmål: Skulle vi ikke foreta oss noe for at de kunne bli politisk aktive og stoppe munnen på de hatefulle?

Det er slik man konstruerer begrunnelser for mer tvang og mer sensur.

Berg står selv for en drastisk forandring av Oslo-borgernes hverdag, men når hun intervjues, stiller man ikke spørsmål ved om det er noe med årsak og virkning. En ekspert som uttalte seg, sa at det var «følelsen av at det var blitt vanskeligere å ha bil i Oslo». En følelse?

Trykket for å skape likhet ved tvang vil bare øke, og det vil påvirke vår økonomi. Hvis Norge hadde hatt et fritt marked, ville det kunnet korrigere noe av galskapen. Men det har vi ikke, vi har en såkalt blandingsøkonomi hvor «likhet» tapper mer og mer av ressursene.

I 2025 vil «likheten» koste 10.000 kroner mer i skatt per hode, dvs. 40.000 for en familie på fire. Årlig! Ifølge SSBs Erling Holmøy.

Dét kommer – teoretisk – nordmenn ikke til å finne seg i.

Men kommer de til å ha noe valg?

Vi kommer til å bli stilt overfor et valg à la Gudfaren: An offer you cannot refuse.

Hvis folk ikke forstår hvordan friheten forsvinner, kan det være for sent. Hvis man ofrer for mye av friheten, er den vanskelig å ta tilbake.

 

Kjøp Bulgakovs «Mesteren og Margarita» fra Document Forlag her.