Nytt

Kjetil Rolness peker – i likhet med Document – på TV2s sentimentale «oktoberbarn»-reportasjer når han kommenterer den siste utviklingen i norsk innvandringspolitikk i Dagbladet: Når tårer på TV 2 får styre norsk innvandringspolitikk, med undertittel «Oktoberbarna. En asylpolitisk skillingsvise».

Hvordan liberalisere innvandringspolitikken, svekke asylrettens krav om beskyttelsesbehov, og risikere en ny migrasjonsbølge til Norge? Hvordan få politikere til å snu seg med vinden, og glemme kaoset i 2015? Hvordan mobilisere lokale frivillige, NGO-er, jusprofessorer, barneforskere og Pensjonistforbundet (!) til enda en dugnad for omsorg, humanitet og nestekjærlighet? Hvordan få oss alle til å tro vi er eksperter på nettverk og sikkerhet i et fjernt asiatisk land, og dermed i stand til å betvile fagkunnskapen til Landinfo?

Det er bare å bruke de velkjente virkemidlene: Levende bilder. Enkeltskjebner. Sårbare ansikter. Apati og kortspill. «Frykten og fortvilelsen» til «oktoberbarna» – et nytt begrep som i seg selv vekker medfølelse. Vi skal kjenne på ofrenes maktesløshet overfor «systemet» – og vår egen dårlige samvittighet: «Se hva de gjennomgår. Du får vondt langt inn i hjertet ditt. At vi i Norge kan behandle folk på denne måten. Det er bare så vondt. For vi har det så bra. Jeg tror vi er laget for å kunne hjelpe og gi.»

Rolness referer til TV 2s reportasje om Veronica fra Sandnessjøen som «dro for å finne ‘sønnen’ som lever blant rotter i Paris», behørig omtalt av Document: TV 2s løgn om utviste afghanske «asylbarn»: De sendes i døden

Han refererer et «skryteintervju» TV 2 sendte 14. november med en lokalpolitiker for Ap på Sunnmøre, som «mener at Møre og Romsdal var det første fylkesstyret som gjorde vedtak. Etter det har snøballen rullet», en AUF-er fra Trondheim fulgte opp: «Det grasrotopprøret ble så sterkt til slutt, at det nå har gitt politiske resultater, fordi partiledelsen til slutt følte seg pressa til å snu, det er jeg stolt over.» Også partiveteraner engasjerte seg.

Til slutt seiret et «aktivt, pulserende partidemokrati», og fikk vist at Ap «har et bål av vilje og et stort engasjement i verdisaker» (Støres ord).

Dette skjer like etter et ydmykende valgnederlag for Ap, når en ny undersøkelse viser at velgerne anser innvandring som viktigste tema, og holder FrP som partiet med best politikk på feltet. Et linjeskift som vippet Stortinget. Og neppe hadde skjedd uten følelsesjournalistikken til TV 2.

Kanalen har i høst kjørt reportasje etter reportasje om «oktoberbarna» nesten uten stemmer fra utlendingsforvaltningen, uten motforestillinger mot offernarrativet, og uten forklaring på hvem de er, hvorfor de kommer og hvor de kommer fra.

«To av ‘barna’ TV 2-intervjuet så ut som de snart fylte 30, og ikke 18. Det er en tynn linje mellom journalistikk og komikk på asylfeltet», skriver Rolness.

Han viser også til SVTs Uppdrag Gransknings dokumentar om asylreturene. SVT påviste at de fleste returnerte «enslige asylbarn» blir møtt av slektninger på flyplassen, omtalt av Document.

Og han viser til Johan Kristian Meyer, Venstres «dissident» i saken. Meyer spør hvorfor Norge bruker 1750 millioner årlig på de 3500 unge som kom fra Afghanistan i 2015, mens vi gir 700 millioner i året til befolkningen som blir igjen. Document: – Så lenge norsk asylpolitikk handler om å bevise vår godhet, er vi dømt til å mislykkes.

Men nordmenn er jo laget for å hjelpe og gi:

Afghanistan er flere ganger kåret til verdens verste land for kvinner, særlig de fattigste. Men det er nesten bare unge, friske, ressurssterke menn som legger ut på den illegale reisen. Akkurat disse fortjener verdens dyreste bistand – varig opphold i Norge? Etter å ha løyet om alder og bakgrunn? Mer irrasjonelt og urettferdig kan det ikke bli. Men nordmenn er «laget for å hjelpe og gi».

 

Kjøp Kent Andersens «Godhetens tanketomme ondskap» her.