Nytt

Illustrasjonsfoto: Thesupermat/Wikimedia Commons.

 

Mens noen ulovlige migranter kommer seg til Europa ved å legge ut på strabasiøse reiser og ta stor personlig risiko, benytter andre mer raffinerte metoder. Et eksempel går frem av en rettssak som kommer opp for domstolen i Palermo på Sicilia ved juletider, hvor tretten personer står tiltalt for menneskesmugling.

Det er La Repubblica som bringer historien om et system for bestikkelser, hvor flere hundre personer fra India, Pakistan og Bangladesh betalte sirkuseiere for at disse skulle late som om de rekrutterte dem som spesialartister til sine forestillinger. Ved hjelp av en korrupt saksbehandler hos Sicilias regionale myndigheter fikk migrantene deretter utstedt arbeids- og oppholdstillatelse, for siden å reise til Italia på regulært vis. For migrantene, som naturligvis aldri arbeidet i noe sirkustelt, var den totale kostnaden for operasjonen 15.000 euro, hvorav 2–3000 gikk i lommene på sirkuseierne.

Listen over navnene på de tiltalte inneholder navn som er typiske både for Italia, Romania og de tre landene på det indiske subkontinentet:

Francesco, Alberto og Claudio Vassallo, Kisham Chand, Davide Rossi, Eleuterio De Bianchi, Mihai Marinescu, Nirmal og Jatinder Singh, Tommaso Fernandez, Pail Harmesh, Muhammad Bilal, Mohammed Islam, Avtar Chand

Sakens omstendigheter er nokså eiendommelige, men den illustrerer forekomsten av fenomener som utvilsomt har generell relevans for migrasjonsspørsmålet: Diasporaer av utlendinger som har installert seg i et nytt land uten noen nevneverdig lojalitet til dette, benytter ulovlige metoder for at flere landsmenn kan følge etter dem, hva enten det er penger eller personlige relasjoner som er motivasjonsfaktoren. Med korrupte tjenestepersoners hjelp, hva enten disse tilhører egen klan eller er personer som ikke går av veien for å selge sitt eget land, lykkes de i sitt foretagende.

Det er sannsynligvis varierende i hvilken grad andre land er utsatt for det samme fenomenet, om enn ingen vil være helt sikret mot utro tjenere i offentlig sektor. Gitt omfanget av generell arbeidslivskriminalitet, vil det være naivt å tro at det ikke forekommer lignede saker også i vårt eget land. Men det holder å lykkes i ett land. Så snart man har sine italienske papirer i orden, ligger veien til resten av Europa åpen.