Kommentar

Bilde: Kevin Lamarque har tatt dette bildet av Donald Trump med Andrew Jackson i bakgrunnen, en president ofte sammenlignes med. Reuters/Scanpix

Mediene er mer fiendtlige til Trump enn de er til radikal islam. Hvis de liberale hadde brukt like mye energi på å bekjempe radikal islam som de gjør på å bekjempe USAs president, ville vi vært i en annen situasjon.

Men det er vi ikke. Riktignok blir deres posisjon stadig svakere. Dagen etter at Bob Mueller hadde gitt Trump en rett venstre ved å tiltale Paul Manafort, Richard Gates og George Papadopoulos, slo jihadisten til. Luften gikk ut av demokratene. De visste at dette ga Trump gode kort på hånden.

Derfor slår de tilbake på den måten de regner med fortsatt skal virke: ved å spille splitter-kortet. Senator Chuck Schumer beskylder Trump for å politisere en forferdelig hendelse, når hendelsen i seg selv er ekstremt politisk-religiøs.

Men det har aldri demokratene villet snakke om. De har avpolitisert terroren og skapt begreper som skal holde den innenfor snevre rammer. Den ensomme ulven gir de ikke slipp på, selv om alle ser at det står en ulveflokk bak.

Obama spilte ball i hatt med det tradisjonelle islam, som vil dominere og ikke finner seg i å bli satt på plass av Vesten, selv om det gjelder harmonien i våre egne samfunn.

Obama nektet å ta ordene «radikal islam» i sin munn. På slutten av sin periode ble han konfrontert med den tydelige uviljen han viste, og da svarte han: – Hvilken hensikt skulle det ha? Ville det gjøre noen forskjell?

Det var en utrolig uttalelse, selv for liberale medier, at presidenten etter nesten åtte år stilte spørsmål ved nytten av å henge bjella på katten. Obama avslørte sin holdning til radikal islam: Han ville ikke snakke om det. Politikken hans tydet på at han heller ikke ville se det.

Det er denne politikken mediene og demokratene forsvarer. De forsvarer Obamas arv: See no evil, hear no evil.

Offisielt er oppfordringen til amerikanerne: If you see something, say something. Hvis du ser noe mistenkelig, så si ifra. Det lyder fint på papiret, men i hverdagen er det vanskeligere. Hvis borgerne skulle fulgt opp måtte de sett at medier og politikere gikk foran med et godt eksempel, ved å snakke åpent om problemene. Det gjør de ikke. Selv på Fox News er det folk som mener det er USAs skyld at Sayfullo Habibullaevic Saipov ikke var inkludert.

Offisielt blir muslimer oppfordret til å si fra, men selv innfødte vestlige borgere vet at det gjør man ikke. Man passer sine egne saker. Mediene og diverse ombud og NGO’er minner dem konstant på at man ikke skal si noe stygt om muslimer.

Det er ikke mange år siden politiet i New York ble hengt ut av New York Times fordi de hadde brukt informanter som infiltrerte moskeene. En slik infiltrasjon var en provokasjon mot muslimene, ifølge New York Times. Det kunne føre til radikalisering. Dette argumentet er så søkt at man må le av det, men det brukes på største alvor. Senest av New Yorks guvernør Andrew Cuomo (D) om Trump.

Det er samme «beskyttelsestrang» som ligger bak når Hege Storhaug og Human Rights Service henges ut fordi de gjorde noe så uskyldig som å ta bilder av det nye Norge. Liberalere og venstreorienterte har satt seg i en posisjon hvor de blir hysteriske av terroren og vender vreden mot den som avkler dem og vil gjøre noe.

Religiøse dogmer

Så hvordan skal det frie, åpne samfunn beskytte seg? Måten rettighetene praktiseres på blir et problem. Det er viktigere å beskytte muslimers rettigheter enn det er å beskytte samfunnet. Det er den deal vanlige mennesker ser. De ser at muslimers rettigheter går foran, selv når de innskrenker andres. Det at rettigheter kan være et null-sum-spill er et ikke-tema. Måten de liberale/venstreorientertes skyver rettighetene foran seg undergraver i det lange løp rettighetene. Det er deres egen  berøringsangst de er opptatt av å beskytte. Frykten for å krenke, insisteringen på at inkluderingen er vårt ansvar, gjør at selv radikale islamister ikke fanges opp.  Vi legges åpne for terror. Som det ble sagt i dag: Angrepet på Manhattan kunne vært forhindret hvis myndighetene konsentrerte seg om dem man hadde i søkelyset. Sayfullo Saipov befant seg i utkanten av gruppen som ble overvåket. Han dukket opp i New Jersey for å leie en bil. En elektronisk forespørsel ville med en gang avslørt at han burde sjekkes nøye.

Men liberale/venstresiden gjør alt for å hindre en slik profiling, som det kalles. Det har de definert som diskriminerende. Derfor kommer angrepene til å fortsette. Trump har helt rett: Det er Chuck Schumer og Nancy Pelosi som blokkerer handling.

For dem er de åpne grenser og det ikke-diskriminerende samfunn vår tids religiøse dogme.

«Profiling» betyr selvsagt diskriminering, å gjøre forskjell.

Rystelsen

Medier og venstresiden gjør alt de kan for å hindre en diskusjon hvor alternativene stilles brutalt mot hverandre. De selger ut samfunnets interesser for å slippe å ta en ubehagelig konfrontasjon.

Uttalelser om at New York er et symbol på frihet og derfor blir angrepet, fungerer som en sovepute. For hvert angrep uten at problemene identifiseres, svekkes samfunnets motstandskraft. Den programmatiske gjentakelsen, for ikke å si besvergelsen av verdiene i våre samfunn, er tomme slag i lufta. Det samme er #weare1 eller hva Twitter-besvergelsene måtte hete.

På et eller annet tidspunkt tar idealismen nihilismen i hendene.

Det liberale mennesket snur seg vekk og orker ikke å se jihadistene i ansiktet.

De rystelsene terroren utsetter liberale samfunn for, er mye større enn de umiddelbare tap av menneskeliv. Terroren får det liberale samfunn til å tvile på sine mest verdsatte prinsipper. Disse prinsippene blir i dag ikke forsvart på en måte som koster noe. De er gratis. Ikke koster de noe, og de skal utdeles til andre.

Jeg tror ikke folk helt forstår hvilket bedrag dette er. Under dekke av å skape et fargerikt fellesskap deler man ut dyrebare prinsipper uten å kreve noe til gjengjeld. Ytringsfriheten, trosfriheten, forsamlingsfriheten, pressefriheten kostet noe. De ble til fordi noen anstrengte seg og var villig til å betale en høy pris for å realisere dem. I dag vil man ikke snakke om den prisen. Frihetene er redusert til ord.

Men hvis disse frihetene er under angrep, slik liberale/venstreorienterte selv sier, burde det ikke da koste noe? Det eneste svaret de har, er å fortsette å leve som før. Høres det overbevisende ut? Rimer dette med historiens lærdom?

Paradis

Det tas for gitt at frihetene kan deles av andre. Sayfullo Saipov var i USA fordi Green Card-programmet delte ut visum til land som er lavt representert i sammensetningen av USA. Under dette programmet har 23.000 usbekere kommet til USA. Men hvorfor skulle det være et poeng å få usbekere til USA?

Dette er den samme galskapen som gjør at religiøs-liberale europeere synes det er en fantastisk berikelse å få hundretusener av folk fra Midtøsten til Europa.

Igjen: Idealisme og nihilisme går hånd i hånd.

Hvis du tror det står skrevet at vestlige samfunn skal ligne Noas ark og leve som før utdrivelsen fra paradiset, så blir Trump djevelen. Djevelen fikk Adam og Eva til å se at de var nakne. Det er dét Trump vil: vise amerikanerne at friheten må forsvares. Paradis-menneskene har glemt hvordan USA var for 40 år siden. Man brenner historien etter hvert som man rykker frem.

Man brenner sin egen historie, og man brenner den eldgamle vissheten om krig og fiender.

Relativisme

På dagens pressekonferanse i Det hvite hus var det en journalist som spurte om Donald Trump ønsket å gjeninnføre slaveriet. Pressetalskvinne Sarah Huckabee Sanders klarte nesten ikke å beholde selvkontrollen.

En annen journalist minnet om at det kommer over 50.000 til USA hvert år på Green Card-programmet. Nå var det én terrorist. Var nå dét så ille? 1 av 50.000?

Det er umulig å høre forskjell på idealister og nihilister. Deres tankegang glir over i hverandre.

Den liberale elite ønsker å fortsette kursen inntil samfunnet bryter sammen.

Den gjentar de samme slogans for hver eneste katastrofe. De gjør alt for at skuta ikke skal endre kurs.

Men det er selvmotsigelser i systemet. De samme selskapene som er imot Trump, stiger på Wall Street. Selv i dag steg Dow Jones etter at den brøt 23.000-rekorden for et par uker siden. Det får nesten ingen omtale i norske medier. Wall Street tror på Trump.