Kommentar

Bildet: Det er fraværet av eierne av syklene som forteller oss at det har skjedd noe forferdelig. Bil-terror sprer mye uhygge. Terror sprer uhygge. Det er ikke til å komme forbi. Foto: Brendan McDermid/Reuters/Scanpix.

Ordene «terror på Manhattan» utløser en bestemt reaksjon. Det ligger en historisk skygge over Manhattan, og den ble aktivert i dag. Det er rart å se hvor lite byens myndigheter har lært på disse 16 årene.

Man skulle tro at vissheten om 9/11 ville ligge tungt på byens myndigheter. At New York ville være et symbol på en tøff besluttsomhet. Men det gikk ikke lang tid før man svermet for tanken på å bygge en moske nær Ground Zero.

New York er en liberal by. Når terror rammer, ønsker man at det ikke skal være jihad, men noe annet. Man har funnet opp forskjellige utflukter. Lone wolf er én variant. Man nekter å forholde seg til at det er en stor global bevegelse som har erklært Vesten krig, og at det er en krig der alle midler er tillatt.

Jihadistene gjør det ikke lett for liberalerne. De roper som regel «Allahu akbar!». Det gjør det vanskelig å unngå den logiske konklusjonen: Dette er terror.

For dét er hva gjerningsmannen vil at verden skal vite. Dette budskapet er livsviktig.

Det liberale mantraet om at de ønsker å skremme oss og at vi derfor ikke må la oss skremme, men fortsette som før, er bare tull.

Det er sunt og normalt å bli skremt og redd. Hva skulle vi ellers bli?

Hva med litt ærlighet? Jihadistene vil fortelle oss at de vil drepe oss, og at de er villig til å dø for sin sak. Når angrepene er så mange som de har vært de to siste årene, bør det utløse noen reaksjoner.

Én av dem er at vi bør endre vår måte å leve på. Dét er det eneste fornuftige. Vestlige byer er forandret. Fysisk. Det er koranklosser overalt. Sikkerhetskontrollene blir stadig strengere. Dette iverksettes av de samme myndighetene som ber oss leve som før.

Denne double talk går ned på mikronivå. I Oslo-skolen kom det i høst for første gang opp sperringer, ved inngangen til Bjørnholt skole, for å holde uvedkommende ute. Kamera er billig og enkelt. Men det var Raymond Johansen imot. Han mente at det var stigmatiserende. Dette moteordet som skal beskytte «de andre». Så sent som mandag snudde byråd for oppvekst og kunnskap, Tone Tellevik Dahl (Ap). Nå var det plutselig ok, mente hun, som en siste utvei.

Man har et standpunkt og man setter det riktige standpunkt høyere enn elevenes sikkerhet. Men så blir situasjonen så ille at myndighetene ikke tør annet enn å gjøre noe.

Slik double talk demoraliserer folk og dem som skal sørge for lov og orden. Det forstår ikke liberale politikere. Mens de vil beholde normaliteten, snakker de samfunnet ned.

De forsøker å holde fast på forestillinger om normalitet og fellesskap som for lengst er utdaterte.

En ansvarlig for Home Depot, firmaet som hadde leiet ut bilen, hadde et refleksjonsnivå som borgermester og guvernør manglet: Det er galskap å være imot grensekontroll. Vi må vite hvem vi slipper inn i landet, sa den hvithårede mannen.

Men dette har det liberale USA gjort til en stor styrkeprøve med den nye presidenten. Trump vil ha ekstra kontroll med reisende fra land som har dårlig kontroll. Dette fremstilles som et stort overgrep. Trump vil ha ekstrem vetting. Også dette ble utlagt som diskriminerende.

Det finnes en rekke byer i USA som er «sancutary cities». De tillater illegale å få helsestell og arbeid uten å stille spørsmål, og de utleverer ikke informasjon til føderale myndigheter.

Trump vil gjøre noe med dette. Han finner det uakseptabelt at man ikke vet hvem som kommer inn i landet, og at grensekontroll er en av definisjonene på en nasjon.

Men den nye flower-power-globalismen er grenseløs og utopisk. Den nekter å ta inn over seg at trusselen er permanent og omfattende, og verst av alt: at fienden lærer stadig mer om våre svakheter.

Myndighetene nekter å forholde seg til terror som ledd i krigføring. Hvis de skulle gjøre dét, måtte de tenke på andre ting enn fysiske sperringer og kontroll.

De måtte begynne å tenke på mennesker.