Nytt

Over hele Vest-Europa popper det opp terrorsperringer . De er nå massivt til stede. Likevel snakker politikerne og mediene som om de ikke eksisterer. Misforholdet avgir en høy skjærende dissonans.

Når en politiker som Jonas Gahr Støre ikke når frem med sitt «her går integreringen bra», og anklager om at Sylvi «splitter», så er det fordi actions speaks louder than words.

Det er grenser for hvor lenge du kan dra en løgn. Støres ord er som ballonger virkeligheten har stukket hull på. Og det er ikke mulig å putte virkeligheten tilbake på flasken.

Hvordan skulle noen klare det?

En billedkavalkade som Patrick Poole har sammenstilt i pjmedia.com kjennes i mellemgulvet av en europeer:

 

AFP har laget en nyhetsgrafikk:

Sperringene, betongklossene, er et svar på disse terroraksjonene. De forteller at myndighetene ikke lenger tar noen sjanser.

Poole sier at Islamic Terror Attacks Are Literally Changing the Face of Europe — And America.

Men vi ser ingen reportasjer hvor disse sperringene er hovedsak, med spørsmål om hva de sier om fremtiden. Det vil de som utplasserer dem heller ikke svare på. Derfor er det lite eller ingen offentlig debatt om hvordan våre byer blir seende ut.

Man kan godt diskutere arkitektur og byplanlegging, men ikke hvordan terroren forandrer våre byers utseende.

Forandringen er mest dramatisk i Europa.

Bildet viser inngangen til en kjent shoppingarkade i MilanoL Galleria Vittorio Emanuele II. Sementblokkene er heslige. Likevel venner vi oss til dem. Vi «ser» dem ikke. Er det fordi de er for ubehagelige?

Barceloona hadde ingen sperringer ved fotgjengerområdet av Las Ramblas. Barcelona er sterkt venstreorientert og tror på dialog og «rosetog».

Nå settes trær ut som virker som sperringer.

London

Birminghams eldste tre må felles for at kommunestyret skal få plassert betongsperringer:

One of the oldest trees in Birmingham is to be cut down so council bosses can replace it with concrete barriers to protect the city from a Berlin-style terror attack.

The tree, in Centenary Square and thought to be 140 years old, faces the chop so concrete benches can be built in a bid to beef up security in the city centre.

The decision is part of a £10 million revamp of the square, which will see heavy stone benches with deep foundations installed to deter terrorists from ploughing trucks into crowds. Telegraph

Dette bildet er fra Wimbledon hvor tennismatchene spilles.  Det sier alt om hvor alvorlig man tar truslene.

Allerede før de siste angrepene i Paris var det planer om å bygge et over to meter høyt glassgjerde rundt Eiffel-tårnet. Du vil se gjennom det, men hvordan vil folk reagere på en slik påminnelse om at byen er «utsatt»? Paris har allerede lidd store økonomiske tap pga terroren. Hva kommuniserer sperringene?

Tyskerne er grundige når de først setter i gang:

Bildet er fra Dresden. Sperringene er heslige, men kvier seg for i det hele tatt å bruke ordet estetisk om dem.

Breitscheidplatz i Berlin fire måneder etter at Anis Amri pløyde inn i julemarkedet.

 

Da så det slik ut.

 

Berlin

Berlin

Tyskerne bestiller israelske sperringer som stanser biler.

Terror-cellen i Ripoll hadde tenkt å sprenge Sagrada Familia-katedralen. Det har tidligere vært lagt planer om å bruke gass mot Notre Dame. Nå omfattes også katedraler:

Kölnerdomen

Katedralen i Milano

Milano satte opp sperringene foran katedralen etter Barcelona.

Vatikanet tar ingen sjanser.

Heller ikke Brussel.

Helsingfors har en kirke som ligger ned i terrenget og derfor er ekstra sårbar. Sperringer må til.

På den andre siden av kloden: Brisbane. Australia går ikke fri.

Miami, Lincoln Road

Bourbon Street, New Orelans

Salesforce Tower, San Fransisco

Amsterdam anlegger noe som heter «belgisk asfalt» som skal stoppe biler like effektivt som sperringer.

 

Logoen foran Rijksmuseum i Amsterdam er i virkeligheten sperringer, utført på en smart måte.

 

Aarhus har forsøkt å kle inn sperringene så de ser ut som noe annet.

Flere spørsmål gjenstår etter denne dystre kavalkaden. Hvorfor er det ikke bilder fra muslimske land? Dels tas det som en selvfølge at de finnes, i en by som Kairo. Dels er det nok også slik at myndighetene bryr seg mindre om de siviles liv. De har ikke en samfunnsstruktur som gjør at myndighetene stilles til ansvar.

Men gjør myndighetene i vestlige land det?

Hittil har innbyggerne i Vesten vist en forbausende tålmodighet. Vest-Europa opplever noe av det israelerne har levd med i årevis. Israel har beveget seg mot høyre, og finner liten forståelse for det i europeiske medier. Kanskje europeerne etterhvert vil begynne å forstå mer av hvordan israelerne har hatt det? Endring kan være på vei.

Noe annet som slår en ved bildene: Europeiske byer er åpne. Det er store ansamlinger mennesker i gågater. Vi lever i grenseløse samfunn. Dette har gjort det mulig for mennesker å komme inn som vil oss ondt. Det er logisk å tenke seg at hvis angrepene fortsetter – de har økt i frekvens de siste to år – så vil kravet om stengning av grensene bli uimotståelig.

En annen mer fundamental erkjennelse er når folk begynner å tenke: Det begynte med sikkerhetskontroller på flyplassene etter 9/11. Nå er det hele byer og vår livsform som forandres.

Etter 9/11 ble det sagt at vi ikke skulle endre vår livsform. Bildene viser med all mulig tydelighet at det er det vi har. Men vi hører lite om hvordan det har endret «innmaten» i hodene våre. Hva tenker folk? Godtar de «utviklingen»?