Peder Jensen 
28. april arrangerte Trykkefrihedsselskabet debatt i København med utgangspunkt i J.D. Vances tale i München om demokrati og ytringsfrihet i Europa. Debatten var mellom forfatteren Kasper Støvring og forfatteren og historikeren Morten Uhrskov Jensen.
Deres politiske synspunkter overlapper hverandre i stor grad, og de kjenner hverandre privat. Dette kunne ha resultert i en kjedelig og uinteressant diskusjon. Heldigvis ble det ikke slik.
Debatten var meget engasjerende, ikke minst fordi begge debattantene er svært veltalende og kunnskapsrike. Støvring snakket om autoritær liberalisme, og hvordan EU og andre aktører aggressivt prøver å sensurere eller forby synspunkter de ikke liker.
Kasper Støvring peker på hvordan EUs makteliter undergraver demokratiet. De frykter sine egne borgere, som USAs visepresident J.D. Vance påpekte under et besøk i München i Tyskland.
Denne undertrykkelsen finner sted med juridisk aktivisme, der domstoler med aktivistiske jurister konsekvent tolker lover i progressiv retning og fjerner avgjørelser fra demokratisk kontroll. Det brukes også sensur og fordømmelse av avvikende synspunkter under dekke av å bekjempe «feilinformasjon».
Politiske spørsmål omdefineres til juridiske spørsmål, og konvensjoner og menneskerettigheter brukes til å blokkere folkevalgte flertall, særlig i innvandringsspørsmål.
Fra Sverige til Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Romania ser vi nå et mønster: Sensur, straffeforfølgelse og moralsk fordømmelse brukes systematisk for å kneble kritiske røster og politiske partier.
Tysk politi setter AfD under massiv overvåking – stemples som «klart høyreekstrem»
Morten Uhrskov Jensen påpekte med rette at historien ikke alltid beveger seg sakte, som en isbre. Noen ganger skjer begivenheter ekstremt fort, som et snøskred. Og de som har best evner, organisering og viljestyrke til å utnytte begivenhetene, vil ha mulighet til å forme framtida.
Uhrskov Jensen nevnte også den moderne klassikeren «Human Accomplishment: The Pursuit of Excellence in the Arts and Sciences, 800 B.C. to 1950», ei bok fra 2003 skrevet av den amerikanske statsviteren Charles Murray. Murray rangerte 4000 ledende innovatører innen en rekke områder av menneskelige prestasjoner fra 800 f.Kr. til 1950. Uansett om man måler i personer eller hendelser, skjedde 97 prosent av verdens viktigste prestasjoner innen vitenskap i Europa og Nord-Amerika. Europas globale dominans innen vitenskap fram til midten av 1900-tallet er fullstendig overveldende.
Etter å ha analysert denne boka svært grundig selv, er jeg overbevist om at konklusjonene til Charles Murray i «Human Accomplishment» i hovedsak er riktige. Europeerne har mye å være stolte av. Likevel blir vi fortalt at vi skal skamme oss over vår fortid, men være stolte av å være åpne og tolerante i dag.
For meg er det motsatt. Jeg er stolt av mye av det europeere har oppnådd i fortida. Jeg er ikke stolt av hvordan vi oppfører oss i dag. Europa fremstår nå som en svak, dekadent og utmattet region, stadig mindre viktig for verdensøkonomien, ei gigantisk kvise på Asias rumpe.
Fra 1400-tallet til begynnelsen av 1900-tallet var Europa i praksis verdens hjerne. Den vitenskapelige revolusjonen endret menneskehetens syn på universet, grunnla moderne fysikk og kjemi og gjorde det mulig for mennesker å kommunisere med lysets hastighet.
I dag ville det være mer korrekt å beskrive Europa som verdens anus: All møkk havner her. Har du uønskede kriminelle som du ønsker å bli kvitt? Bare dump dem i Europa. Alle andre ser ut til å gjøre det.
Europa har blitt redusert fra å være verdens mest innovative kontinent til å bli en ødelagt dumpingplass for andre lands problemer og overskuddsbefolkning.
Hvordan Europa gikk fra å være verdens hjerne til å bli verdens anus, er et interessant tema for debatt. Hvis du er europeer, vil du imidlertid sannsynligvis også vite om denne trenden kan reverseres, og eventuelt hvordan.
Det er imponerende at Morten Uhrskov Jensen i en alder av 61 år fortsatt kan utstråle ungdommelig optimisme, men det gjør han noen ganger. Som han skriver i sin bok «Nationalkonservativ renæssance» fra 2023, håper han på en ny europeisk renessanse.
La oss være optimistiske og si at europeerne fortsatt har store nok reserver av styrke, kultur og røtter å hente fra for å oppnå dette. Kanskje det kan være sant. Men vi må overleve først, før vi kan blomstre igjen, og nå er det virkelig vår overlevelse som står på spill.
Charles Murray avsluttet sin bok «Human Accomplishment» i 1950, da atomalderen, dataalderen og romalderen alle var i sin spede begynnelse. Hvis du besøkte Europa i 1950, var det fortsatt hovedsakelig tyskere som bodde i Tyskland, briter som bodde i Storbritannia, franskmenn som bodde i Frankrike og italienere som bodde i Italia. Dette har endret seg dramatisk i generasjonene siden den gang.
Hvor skal vi europeere flykte når våre land er blitt ødelagt?
Store deler av Europa, spesielt Vest-Europa, ville være helt ugjenkjennelig for en tidsreisende fra 1950. Hvite briter er i dag en krympende minoritet i London og Birmingham, Storbritannias to største byer. En lignende demografisk omveltning skjer raskt over hele Europa, fra Athen i Hellas til Dublin i Irland. Deler av Paris er ugjenkjennelige som franske, eller til og med europeiske.
Det er flere muslimer enn katolikker i skolene i Wien i Østerrike. Marokkanere skyter hverandre i Amsterdam. Afghanere sprenger bomber i Stockholm. Rivaliserende klaner av tsjetsjenere, syrere, kurdere og tyrkere kjemper mot hverandre i tyske byer. Ulovlige afrikanske, arabiske og pakistanske innvandrere trakasserer lokalbefolkningen i Barcelona, Roma og Milano.
Gamle og stolte europeiske nasjoner blir fortrengt og utslettet foran øynene våre, på grunn av innvandringspolitikken som fremmes av makteliten og EU. Hvis denne politikken ikke snarest blir reversert, og den herskende makteliten erstattet av folk som beskytter våre nasjonale interesser, vil det snart ikke være mye igjen av den europeiske sivilisasjonen å skape en ny renessanse ut fra.
Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.
