Sakset/Fra hofta

NRK-journalister må spørre seg: Skal de fortsette å være villige redskap for NRKs propaganda, eller skal de insistere på at de er journalister? Journalister sier ikke at «mange innvandrere» frykter AfDs fremgang uten å fortelle om grunnene til denne fremgangen, som bør inneholde noe om hva også tyskerne frykter. Men denne frykten har ingen legitimitet i NRK, og dette er i ferd med å bli et stort politisk problem. NRK polariserer opinionen.

Toppsak i NRKs morgensending er at «mange innvandrere» i Tyskland frykter Alternativ für Deutschlands fremgang. Partiet kan bli det tredje største ved Forbundsdags-valget.

Innslaget er laget av Elisabeth Onsum, som har besøkt bydelen Kreuzberg, hvor hun har truffet en tyrkisk bakeriansatt som sier han ikke forstår hvorfor tyskerne flokker seg om AfD. I Kreuzberg lever mange nasjonaliteter sammen uten problem.

NRK skaper inntrykk av at AfDs fremgang utelukkende betyr fare og at den er uforståelig.

Dette er ikke journalistikk, det er propaganda. NRK er blitt et propagandaorgan for innvandring. Det må ikke stilles spørsmål ved innvandringen eller integreringen. NRK er dermed også et propagandaorgan for muslimsk innvandring, som er det som skaper størst problemer, også i Tyskland. Det gjelder å slå de folkelige reaksjonene tilbake. NRK plasserer seg i rollen som en statskanal som skal motvirke en demokratisk prosess. Man kan si kritiske ting om AfD, fra ulike vinkler. Partiet har sine problemer å stri med, men dét er ikke NRK interessert i. Det er demonisering NRK er ute etter. AfD betyr fare, mens tyrkere representerer multikulturen.

Dette er så fjernt fra sannheten at man må kunne si at NRK også fordummer sin lyttere. Eller: De vet bedre.

Hvis NRK fortsetter å spille rollen som propagandaorgan for Europas integrering i islam, vil oppslutningen om NRK som statsfinansiert kringkaster etter hvert bli vanskelig å opprettholde. Hvorfor skal man betale for en kringkaster som bruker sine 5,6 milliarder til å bekjempe nasjonens interesser? For på samme måte som NRK bekjemper AfD, bekjemper de partier og politikere de oppfatter som forsvarere av nasjonen. Sylvi Listhaug har måttet bære den tyngste børa. Senterpartiet går fri fordi det lojalt støtter venstresiden. Skulle Sp krysse over til den borgerlige siden, ville brunbeisingen begynne. Foreløpig har ikke Sp vist at partiet har ryggrad til det, selv om grasrota ville finne et slikt valg logisk. På sikt risikerer derfor Sp å gå samme vei som KrF og Venstre. Velgerne forlanger klarere tale.

Onsum opplyste at det er 11 millioner innvandrere i Tyskland. Det kom over én million i 2015. De som fikk avslag, er sendt tilbake, sa Norstrøm. Det er løgn. Det er et lite antall man har klart å returnere. De fleste blir værende. Det finnes ikke noe apparat for å effekture en retur, og skulle man mobilisere en slik ordning, nekter ofte hjemlandene å ta dem tilbake. Migrantene fungerer som cash-innsprøyting i hjemlandets korrupte økonomi. Hvorfor skulle man gi avkall på et slikt gullegg? Hjemlandene har interesse av at diasporaen vokser.

Det har også ummahen, det store muslimske fellesskap, og dette er i ferd med å erstatte det nasjonale fellesskap i stadig flere land i Vesten som muslimer har innvandret til. Når NRK og venstresiden fortsetter å snakke om det nye fellesskap – og aggressivt arbeider for å forkaste det gamle –, viser de bare at de også arbeider for ummahen. Det gamle fellesskap hadde plass for mennesker med alle bakgrunner, med litt justering, hvis de forpliktet seg på landets verdier og respekterte kulturen. I det nye fellesskapet dominerer islam mer og mer. Vi ser det i praksis. Skritt for skritt.

Europeere vil ikke ha det. I alle vesteuropeiske land er det samme reaksjon.

Hvis det nye fellesskapet var så bra som NRK gir inntrykk av, burde det i det minste være noen land som fikk det til, hvor befolkningen var positiv til islam.

Men det er det ikke. Det er som med utflyttingen fra Groruddalen: Strømmen går bare én vei.

NRKs svar er brunbeising. De trekker veksler på sosialistenes lange erfaring med agitasjon og propaganda: Kunsten å piske opp en stemning, for å ramme Fienden.

Men NRKs eksperiment er ikke liv laga. De er nødt til å kompromisse med seg selv hver eneste dag for å få arbeidet til å henge sammen.

Det blir vanskeligere og vanskeligere.

Det er ikke lenge siden AfD slet. Nå kan de bli tredje størst.

Det samme skjer i Sverige. Sverigedemokraterna ligger an til et brakvalg neste år.

NRK er ikke interessert i å forklare hvorfor.

NRKs propaganda polariserer. Det trengs motstemmer som Document for å motvirke ensidigheten, som er rettet mot borgernes egne interesser. Documents journalistikk er således konfliktdempende. Den får frem motsetningene. Det er journalistikkens oppgave.

Men ikke NRKs.

Kan et monopol overleve med en slik politikk?

 

Artikkelen er oppdatert

Red.: Document kom i skade for å attribuere innslaget til Berlin-korrespondent Guri Norstrøm. Det var feil. Vi beklager.