Nytt

Tino Sanandaji (Foto/montasje: Nyheter Idag)

Å omdøpe problemer til utfordringer og å feie dem under teppet har ikke skapt noen løsninger, det har snarere forverret situasjonen. Fortsett derfor gjerne å diskutere «svenske tilstander», skriver Tino Sanandaji i et innlegg i VG.

Sveriges innvandrere bidro positivt til samfunnsøkonomien frem til omtrent 1980. Men i løpet av 80-tallet endret innvandringen karakter fra arbeidsinnvandring til flyktning- og familieinnvandring.

Sverige har siden tatt imot flere asylsøkere per capita enn noe annet europeisk land, en endring som har satt dype spor i samfunnet, og som Tino nasjonaløkonomen Sanandaji skriver om i boken «Masseutfordring». Boken kommer snart på norsk, med undertittel «Økonomisk politikk mot utenforskap og antisosial atferd».

Sverige er en interessant case-studie om de sosiale og økonomiske konsekvenser som følger av storskala flyktninginnvandring til en velferdsstat, skriver Sanandaji.

Sveriges eksperiment med omfattende innvandring fra den tredje verden til en velferdsstat, har vært unik i sitt omfang, men har mislykkes på mange måter. Utenlandskfødte utgjør omtrent 18 prosent av befolkningen, og andregenerasjonsinnvandrere ytterligere fem prosent. Til tross for dette, teller utenlandskfødte 53 prosent av dem som er dømt til lange fengselsstraffer, 58 prosent av de arbeidsløse, og de mottar 60 prosent av utbetalte sosialstønader. 71 prosent av Sveriges barnefattigdom er å finne i husholdninger med utenlandsk bakgrunn, mens 76 prosent av de arbeidsløse av medlemmene i kriminelle gategjenger og 90 prosent av mistenkte gjerningsmenn i skyteepisoder på åpen gate har innvandrerbakgrunn.

Siden begynnelsen av 1990-tallet har de med innvandrerbakgrunn stått for halvparten av økningen av lavinntekter, drøyt halvparten av reduksjonen av elever som fullfører grunnskole, omtrent to tredjedeler av økningen i sosialpenger og mer enn hundre prosent økning i arbeidsløshet – som er blitt redusert blant innfødte. Dette, og andre fenomener, har etter hvert i debatten blitt hetende «utfordringer», en samtidsretorisk omskrivning for problemer som politikere mangler løsninger på.

Sveriges selvbilde som verdens humanitære stormakt, solid velferdsstat, likestilling og trygghet har fått seg adskillige skudd for baugen. Det har blitt mange negative overskrifter om gjengvold, bilbranner, steinkasting mot politiet, angrep mot redningspersonell og æresvold mot kvinner. Byer som Malmö og bydeler som Rinkeby har blitt internasjonalt beryktede.

Problemene har dessverre blitt misbrukt av populistiske krefter som Donald Trump og Marie Le Pen, skriver Sanandaji:

Når innvandringsproblemene diskuteres, oppstår ofte en tendens til apokalyptisk retorikk – som forsterkes når man snakker om andre land der kontekst uteblir. For å unngå useriøs svartmaling, er det derfor enda viktigere å bidra til et konstruktivt og faktabasert bilde av situasjonen.

Selv om Sverige fortsatt er et av verdens rikeste og mest velfungerende land, er ikke debatten som har oppstått uten fundament. På den ene siden har dødelig vold i Sverige gått ned siden 1990, på samme måte som i andre, sammenlignbare land – på den andre siden har gjengvold i innvandrertette, urbane områder økt til nivåer som drastisk overgår resten av Skandinavia. Arbeidsløsheten blant dem med svensk opprinnelse er like lav som i Norge – på den andre siden er nesten halvparten av ikke-vestlige innvandrere ikke i arbeid.

Lenge begikk Sverige selv tabben å være overdrevet selvsikker på sin sosiale modell, og avfeiet derfor de langvarige tegnene på voksende sosiale spenninger. I 2005 ble Frankrike rystet av voldsomme opprør med tusenvis av utbrente biler.

I Sverige ble dette oppfattet som litt besynderlig og ubehagelig, men likevel fjernt, samtidig som man stolt fremholdt Rinkeby som eksempel på vellykket integrering, skriver Sanandaji. Bare åtte år senere opplevde Sverige voldsomme opptøyer i Husby, et område i bydelen Rinkeby-Kista.

Siden da har utviklingen mot parallellsamfunn i utenforskapsområder på kort tid blitt normalen. Nå om dagen har bilbranner, steinkasting mot myndighetspersonell og skuddløsning mistet sin nyhetsverdi, og ender ofte som notiser i svenske medier hvis ingen er blitt drept. I 2005 fantes det innvandrere som slo alarm om utviklingen og advarte om at opprøret i Paris kunne hende i Sverige også i fremtiden. I stedet for å erkjenne faresignalene som allerede var der, valgte mange makthavere selvsikkert å avfeie og gjøre narr i troen om at Sverige var immunt.

Det provoserer enkelte svensker at dette nederlaget debatteres i utlandet, men flere og flere svensker innser verdien av åpen debatt, skriver Tino Sanandaji. Sverige må erkjenne problemene for å kunne løse dem. Og Norge kan dra nytte av erfaringene for å «unngå å gjenta Sveriges dyrekjøpte tabbe».

Det er grunnen til at jeg oversatte «Masseutfordring» til norsk. Å omdøpe problemer til utfordringer og å feie dem under teppet, har ikke skapt noen løsninger, det har snarere forverret situasjonen. Fortsett derfor gjerne å diskutere «svenske tilstander», så lenge det gjøres balansert og med den samme broderlige kjærlighet som lenge preget forholdet mellom Sverige og Norge.

 

VG: Sverige har mislykkes på flere områder