Sakset/Fra hofta

Professor Paul Larsson ved Politihøgskolen i Oslo mener den svenske gjengkriminaliteten skyldes manglende integrering og utenforskap.

Kriminologen Paul Larsson mener at de svenske problemene ikke har noen sammenheng med hudfarge eller nasjonalitet.

Sveriges problemer skyldes manglende integrering – og ville kommet uansett hudfarge eller nasjonalitet, sier Larsson, som er professor i kriminologi ved Politihøgskolen i Oslo, til VG.

De syv siste årene er 131 er personer skutt og drept – bare i Sveriges tre største byer. 520 er skuddskadet. Gjengkrigene i Stockholm, Göteborg og Malmö ble i går oppsummert av Aftonbladet. Volden er brutal. Nesten all skytingen foregår i bydeler med høy andel innvandrere, flere av disse bydelene er såkalte no-go-områder. En bosnisk politiadvokat sier at «Sverige er Balkans største våpenmarked».

Totalt mer enn 1500 skyteepisoder – bare i de tre største byene. Byer som Uppsala, Södertälje og Helsingborg der det også har vært skutt mye de siste årene, er ikke medregnet. Folk som er drept på andre måter; med kniv, i eksplosjoner eller på andre måter, er heller ikke medregnet.

«Det är hemska siffror. Jag hade inte trott på den här extrema utvecklingen, om någon hade sagt det här till mig för tio år sen», sier kriminalkommissarie Gunnar Appelgren.

Hvorfor tok det så lang tid for kriminologer å oppdage en trend den svenske allmennheten innså for lenge siden? spør den svenske sosialøkonomen, forfatteren og samfunnsdebattanten Tino Sanandaji på sin facebookside. Gjengvolden er knapt noe nytt, og har gradvis økt i ca tre tiår, påpeker han.

Men ikke alle kriminologer har forstått hva som foregår, ser det ut til. VG har intervjuet Paul Larsson, som foretrekker å snakke om innvandringen fra Finland og Øst-Europa. Og om arbeidsmarkedet:

– Husk at Sverige har hatt masseinnvandring i mange år, fordi de trengte arbeidskraft, folk fra Finland, Jugoslavia, Øst-Europa. Men de senere årene har det skjedd innvandring til et annerledes arbeidsmarked.

Store grupper har blitt værende i utanförskap, som svenskene ynder å kalle det, med ekstremt høy arbeidsledighet, problemer med skole og arbeidsliv, høy kriminalitet og lav score på flere sosiale indikatorer.

Men det Larsson ikke snakker om, er at Sverige har mange steder med høy arbeidsledighet og lav score på flere sosiale indikatorer som ikke er befolket av innvandrere fra Afrika og Asia; de såkalte bruksorten. Dette er små steder bygd opp rundt en enkelt industri, ofte èn dominerende bedrift. Ensidige industristeder. Mange av disse stedene har opplevd svært høy ledighet med tilhørende sosiale problemer i lang tid.

Hvorfor hører vi ikke om gjengskytinger derfra? Opptøyer? Steinkasting på blålyspersonale? Gjengvoldtekter? Nei, si det. Larsson er uansett ikke i tvil:

– Dette handler ikke om hudfarge, men om fattige, utstøtte grupper. Dette gir problemer, det vet alle som har studert kriminologi. Samtidig bygget man i Sverige store boligområder, såkalte millionbyer etter krigen, gjerne bebygget av høyblokker i forsteder med høy tetthet, og dette har til dels blitt gettofisert. Dette er ikke bra for integreringen, ifølge Larsson.

Han er hellig overbevist om at det handler om utenforskap.

– Flere innvandrergrupper, eksempelvis fra Asia, skårer bedre enn fastboende svensker eller nordmenn. Og husk – innvandrerkvinner er ikke noe problem, det er unge gutter som har problemer med å finne seg til rette. De faller utenfor, kommer ikke inn, sier Paul Larsson.

Det er banalt å vise til at det er forskjell på innvandrergrupper. Er det srilankeserne og kineserne som skyter hverandre i förorten? Nei, det er jo ikke det. Dette er utenomsnakk fra kriminologen. Men husk: kvinnene er «ikke noe problem».

Hadde vi latt Larsson fortsette, hadde han snart tryllet vekk hele problemet. Simsalabim!

Samfunnsøkonom Tino Sanandaji mener svenskene forsøker å fornekte integreringsproblemene. Muligens en og annen norsk kriminolog også?

Den svenske samfunnsøkonomen og debattanten Tino Sanandaji avfeier den norske kriminologens forklaringsmodell fullstendig. Han mener det er helt logisk at gjengvolden har med innvandring og integrering å gjøre.

– Men problemet blir fornektet og skjult og ingen forsker på dette, sier han til VG.

Sanandaji har skrevet boken «Masseutfordring: Økonomisk politikk mot utenforskap og antisosial atferd», som flombelyser Sveriges innvandrings- og integreringspolitikk.

– En oversikt Dagens Nyheter gjorde for av skyteepisoder for en tid siden, viste at 90 prosent hadde utenlandsk bakgrunn, 10 prosent hadde det ikke. Og ifølge Expressen hadde 82 prosent av medlemmene i kriminelle nettverk innvandrerbakgrunn. Vi kan anslå at 80–90 prosent av dette er relatert til gjenger og har utenlandsk bakgrunn, slår han fast.

Drap ved skyting har vokst voldsomt, i fjor ble 43 personer drept i skyteepisoder – mer enn fem ganger så mange som i 2006.

Norge hadde 25 drap i fjor, og bare 2–4 hvert år er med skytevåpen, sier økonomen. Ulikhet mellom de to landene er enorm, påpeker han.

Sanandaji påpeker flere uheldige sider ved Sveriges innvandringspolitikk, blant annet den store innvandringen fra u-land til et velferdsland. Narkohandel og strid om narko er en del av bildet, samt den rike tilgangen på illegale våpen.

Ideologisk forblindet

Kriminologene er ideologisk forblindet, hevder Sanandaji:

Att kriminologer inte lyckades identifiera denna uppenbara trend beror på att de är ideologisk förblindande och vägrar acceptera kopplingen mellan gängvåld och invandring.

Sverige bør hente inn kompetanse fra andre land, fra Chicago, fra Paris, sier Tino Sanandaji:

– Dette er jo ikke noe nytt. Men det å erkjenne problemet er første steg.

Hører du, professor Paul Larsson?

Larsson hører ikke. Han er midt i en lang utredning om at det går kjempefint med innvandrerne fra Finland, Tsjekkia og Kina.

Og kvinnene er ikke noe problem.

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok fra Document Forlag her!