En fersk rapport fra Kripos slår fast at hele 74 prosent av gjerningspersonene i drapssaker i fjor sto utenfor arbeidslivet.

Samtidig rykker NTB og Klassekampen ut med forsikringer om at de fleste gjerningspersonene er «norske statsborgere». Det de unnlater å problematisere, er at norsk statsborgerskap i dagens Norge sier svært lite om gjerningspersonens etniske eller kulturelle opphav.

Tallene fra Kripos-rapporten «Nasjonal drapsoversikt» tegner et tydelig bilde av hvem som begår den groveste kriminaliteten i Norge. I 2025 ble det registrert 19 drap med 23 gjerningspersoner. Det store flertallet av disse hevet trygd eller var arbeidsledige. For perioden 2015 til 2024 er tallet 61 prosent, men dette har altså økt til nesten tre av fire i løpet av fjoråret.

Det er en massiv overrepresentasjon av mennesker som lever på statens regning. Likevel er det måten mediene velger å presentere statsborgerskap på, som vekker størst oppsikt for den observante leser.

«Norske statsborgere» som røykteppe

Både NTB og Klassekampen gjør et poeng av at det store flertallet av drapsmennene er norske statsborgere. Klassekampen skriver at i 2025 hadde 83 prosent av gjerningspersonene norsk statsborgerskap. Dette presenteres uten forbehold som et bevis på at det er «nordmenn» som dreper.

Realiteten er langt mer nyansert. Begrepet «norsk statsborger» inkluderer alle som har fått innvilget passet, uavhengig av om de kom til landet i voksen alder eller er født her av utenlandske foreldre. Ved å fokusere utelukkende på det juridiske statsborgerskapet, kamuflerer mediene den reelle innvandrerandelen i krimstatistikken.

Zaniar Matapour er en av de norske statsborgerne som er dømt for drap i Norge.
Foto: Ane Hem / NTB

Klassekampen innrømmer langt nede i teksten at rundt 15 prosent av de såkalte norske statsborgerne i tiårsperioden hadde et annet fødeland enn Norge. Hvor mange av de resterende som er andregenerasjons innvandrere, sier statistikken ingenting om i disse artiklene. Erfaring fra tidligere rapporter viser at kategorien «norsk statsborger» ofte brukes aktivt for å dempe inntrykket av at innvandrerbefolkningen er kraftig overrepresentert i voldskriminalitet.

Skylder på systemet og fattigdom

I stedet for å diskutere kulturelle utfordringer eller manglende integrering har Klassekampen hentet inn forskere som langt på vei unnskylder drapshandlingene med at gjerningspersonene har dårlig råd.

Kristian Heggebø ved Velferdsforskningsinstituttet Nova uttaler at usikkerheten ved å miste jobben kan sette seg i kroppen og føre til svekket mental helse. Han mener utenforskap kan fungere som en katalysator for å dytte folk ut i en livskrise som ender med drap.

Dette er en velkjent forklaringsmodell fra venstresiden. Ansvaret flyttes fra individet som begår en grusom handling og over på samfunnet, som angivelig ikke har stilt opp med nok ytelser. Heggebø hevder at tallene er et bevis på den krevende livssituasjonen mange trygdede står i. At tanken på å drepe noen aldri ville komme til å streife det store flertallet av landets minstepensjonister, ser ikke ut til å være en del av analysen.

Advarer mot svenske tilstander

Drapsforsker Vibeke Ottesen ved Universitetet i Oslo peker på at «sosiale minoriteter» alltid er overrepresentert. Begrepet sosial minoritet er ofte en omskrivning som inkluderer innvandrergrupper som sliter økonomisk og sosialt.

Ottesen trekker en parallell til Sverige og advarer om at unge menn som opplever at de ikke kan oppnå sosial mobilitet på lovlig vis, kan ty til kriminalitet. Hun mener at en politikk som medfører lite fattigdom, er drapsforebyggende.

Arfan Bhatti er født av pakistanske foreldre i Norge, og er en av dem som også går under begrepet «norsk statsborger», på lik linje med etniske nordmenn i kriminalstatistikken.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Det forskerne og mediene unnlater å drøfte, er sammenhengen mellom høy innvandring fra ikke-vestlige land og økningen i nettopp denne gruppen «utenfor arbeidslivet». Når tre av fire drapsmenn er arbeidsledige eller på trygd, og vi vet at innvandrere er sterkt overrepresentert på Nav-statistikkene, er det grunn til å tro at sammenfallet er langt større enn det NTBs overskrifter om «norske statsborgere» gir inntrykk av.

Ved å tviholde på statsborgerskap som den primære merkelappen, fortsetter mediene å tåkelegge de faktiske samfunnsproblemene knyttet til innvandring og kriminalitet. Fakta er at de som dreper i Norge, i all hovedsak er menn som samfunnet forsørger, og svært mange av dem har røtter i andre land enn Norge, uavhengig av hvilket pass de har i skuffen.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!