Nytt

Bildet: Norske medier har vært snille mot Jonas Gahr Støre. Hittil. Han sammenlignet seg selv med Emmanuel Macron. Det sier mye. Selv Børge Brende var ironisk. Macron er elitær som bare franskmenn kan være det. Noe lenger fra det trauste norske Arbeiderparti er det vanskelig å tenke seg. Nå sliter også Macron. Byårene er begynt å ta helt andre bilder av ham Dette er fra 31 august, da han møtte den nederlandske statsminister Mark Rutte. Bekymringene står skrevet i ansiktet. Den politiske klassen i Europa går harde tider i møte. Foto: Philippe Wojazer/Reuters/Scanpix

 

Oppslutningen om Ap ser ut til å være nærmest i fritt fall, og inspirerte VG 30.08 til å skrive ”Som et togkrasj i sakt film” over hele førstesiden. Trenden bekreftes i Aftenposten  31.08. der en undersøkelse gjort av Respons de siste dagene viser 88-81 til de borgerlige partiene. Det er interessant å lese hvordan en del sentrale Ap-veteraner uttaler seg, for Støre får neimen ikke mye drahjelp av sine egne:

Tidligere Ap-justisminister Anne Holt  skriver i et moraliserende innlegg i VG at hun denne gangen nøler med å stemme Ap. Gro Harlem Brundtland siteres på at de siste målingene er ”lite hyggelig lesning”  , mens Thorbjørn Berntsen innrømmer at ”budskapet ikke har nådd frem til velgerne”. Selveste Thorvald Stoltenberg hektes ned fra hornet på veggen, og siteres klart og tydelig  på at ”nå er det nedgang for Arbeiderpartiet, alle målingene kan ikke ta feil.” Spot on, Thorvald. Forøvrig er fraværet av kommentarer fra yngre og aktive politikere som f.eks. Giske og Tajik påfallende. Årsaken er nok at ”the blame game is on”: Man helgarderer seg, og tar ikke sjansen på en for tett assosiasjon til en potensiell valgtaper.

Har strategen på Youngstorget egentlig grunn til å bli så veldig overrasket over denne begredelige utviklingen for Ap? Bildet er naturligvis sammensatt, men ser man litt ut over Norges grenser er trenden for sosialdemokratiske partier dramatisk fallende i flere land i Europa:

  • Hellas januar 2015: PASOK, det ledende arbeiderpartiet i perioden 1980-2010, gikk fra 44% i 2009 til 4,7% i 2015.
  • Storbritannia mai 2015: Et katastrofevalg for Labour, men rent flertall for de konservative.
  • Spania juni 2016: Spanias eldste parti, det sosialdemokratiske PSOE, får ca 22,6% av stemmene. En halvering siden 2008 og den laveste oppslutning noensinne.
  • Nederland mars 2017: Sosialdemokratene ned fra 24,7% til 5,7%.
  • Frankrike juni 2017: Sosialdemokratene gikk fra 280 mandater i 2012 til 29 mandater nå.
  • Tyskland september 2017: Trenden peker på en ny periode for Merkel. Delstatsvalget i Nordrhein-Westfalen i mai 2017, Tysklands mest folkerike delstat som har vært styrt nesten sammenhengende av sosialdemokratiske SPD siden 1966, endte med 33% til CDU (Merkels parti) og 31% til SPD.

I tillegg til Macrons drøyt år gamle parti En Marché, kan nevnes fremveksten av en rekke relativt nyere partier som spiser andeler fra de etablerte. Eksempler er Femstjernersbevegelsen i Italia (grunnlagt i 2009) med ca 30% oppslutning pr. mars i år, og UKIP i England som på sett og vis må kunne tilskrives en ikke ubetydelig del av æren for Brexit-resultatet.

Det er fortsatt 11 dager til valget og mye kan skje. Selv om ”the trend is your friend” skal man ikke ta noe for gitt.