Nytt

SV-politikeren Audun Lysbakken var statsråd i Stoltenberg II-regjeringen 2009–2012, og satt som minister for barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Han måtte ufrivillig gå av i 2012, etter at han i strid med embetsverkets anbefalinger om å følge reglene for anbud og tildeling av offentlige midler, i stedet kanaliserte midlene direkte til Jenteforsvaret, et underbruk av SVs ungdomsorganisasjon SU. Til tross for at Lysbakken skriftlig ble orientert om at tildelingen til SUs Jenteforsvaret kunne by på habilitetsproblemer, hevdet han at han ikke kjente til denne «bukken og havresekken»-problematikken.

BI-professor Petter Gottschalk la ikke noe imellom:

– Ved å begunstige noen av sine egne, så vil man kunne forvente gjenytelse på et senere tidspunkt, og det er korrupsjon, sier Gottschalk.

Han stiller spørsmål ved Lysbakkens rolle og habilitet rundt pengeutdelingen, som gikk til organisasjoner sterkt knyttet til SVs ungdomsorganisasjon SU, og med personer fra SU i ledelsen.

En rekke politikere kalte pengeutdelingen for politisk kameraderi, og Transparency International Norge uttalte at saken minnet om politisk korrupsjon. Lysbakken ble da også anmeldt for dette.

PR-mannen Jarle Aabø var en av mange kommentatorer som satte ord på det enda flere følte:

– Nordmenn er verdensmestre i å tilgi, men de vil aldri la en politiker slippe unna med å misbruke folkets skattepenger, sier Aabø.

– Å bruke fellesskapets midler for å fremme sine private interesser, er en dødssynd, og det er nettopp det Lysbakken har gjort. Av den grunn vil altfor mange, trolig for alltid, huske han som «Den korrupte statsråd», legger PR- og kriserådgiveren til.

Ja, det er nok mange som fortsatt husker Audun Lysbakken som «Den korrupte statsråd». Men like fullt ble han kort tid etter at han måtte gå av, valgt som partileder i SV. Han er den eneste i nyere norsk historie som ufrivillig måtte gå av som statsråd, for deretter å bli valgt til partileder. For alle med normalt utviklet rettferdighetssans og gangsyn fremstår dette som komplett amoralsk. Jarle Aabø mente SV manglet selvinnsikt:

– Det kom tydelig fram da Kristin Halvorsen sa at hun var imponert over Lysbakkens dømmekraft og at Lysbakken har den standard som en SV-leder skal ha. Det kan hun innerst inne ikke tro på selv en gang, sier omdømmeeksperten og trekker fram Kristin Halvorsens historie.

– Hun var i 2006 den første statsråd i den vestlige verden som lanserte et anti-korrupsjonsprogram, mens nå seks år senere roser Halvorsen en partikollega som i beste fall har misbrukt fellesskapets midler og brutt en lang rekke lover og regler. Fravær av sammenheng mellom liv og lære er også et stort irritasjonsmoment for norske velgere, uttaler Aabø.

SV seiler fem år senere over sperregrensen, og Lysbakken kan igjen komme i en ministerposisjon etter valget 11. september. Kilder i Ap og LO sier at SV er en mye mer aktuell alliansepartner nå enn tidligere.

Lysbakken måtte gå som statsråd. Støre er gjentatte ganger tatt med buksa nede, senest med svart arbeid på eget landsted. Hadde tilsvarende vært avdekket hos partiledere på høyresiden, ville det blitt langt mer rabalder i media enn det vi er vitne til nå. Det sier mye om det politiske klimaet vi lever i.

 

https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/8mjwr/Dette-er-Lysbakken-saken

http://www.nettavisen.no/na24/–lysbakken-blitt-et-symbol-for-korrupsjon/3350358.html

http://e24.no/makro-og-politikk/professor-mener-lysbakken-bevilgning-er-korrupsjon/20147078

https://no.wikipedia.org/wiki/Audun_Lysbakken