Nytt

Bildet: Donald Trump er blitt tynnere i håret. På kort tid har to store militære fartøy kollidert i Asia med tap av titalls gaster. Trump varsler fortsatt engasjement i Afghanistan, landet hvor 9/11 ble styrt fra. Det sier sitt om perspektivene for fremtiden. Foto: Joshua Roberts/Reuters/Scanpix

Donald Trump varslet  i natt at han vil gjøre noe han forsverget i valgkampen: Øke innsatsen i Afghanistan. – Det er noe annet å sitte i presidentstolen. Verden ser annerledes ut, begrunnet Trump.

USA har for tiden 8000 soldater i Afghanistan. En økning på 4.000 er antydet. Det er ikke mange, men er symbolsk viktig.

Afghanistan er den lengste krig USA noensinne har utkjempet: 16 år, og nå går det mot en ny runde. Mange sukker oppgitt. Tar det aldri slutt?

-Vi kan ikke kaste inn håndkleet, da tar Taliban og IS gevinsten, sa Trump.

Det er riktig. Uten amerikansk støtte vil Kabuls områder smuldre. Regjeringshæren er ennå ikke sterk nok til å stå på egne ben. Den er helt avhengig av amerikansk trening og ikke minst: flystøtte.

Det samme gjelder den irakiske hæren, men der har iransk-støttet milits og iranske rådgivere satt amerikanerne på en underordnet rolle. USA får lov å bombe fra luften, men det er Iran who calls the shots.

USA har ikke lenger så mange kort på hånden.

Trump var tydeligere på at Pakistan må gjøre mer. Det har andre presidenter sagt før ham, men ingen har turt å sette makt bak kravene, selv ikke etter at det ble avslørt at Osama bin Laden levde i dekning like ved Pakistans fremste militærakademi. Det arrangementet kunne ikke fungert uten grønt lys fra sikkerhetstjenesten ISI.

Skulle Trump gjøre alvor av advarslene kan det forrykke balansen mellom Pakistan og India. Pakistan lener seg på Kina og gir Kina adgang til dyphavshavnen Gwar.

Kina driver projisering av makt i stor stil, og det er mulig Trump posisjonerer USA for en oppdemming av kinesisk makt.

Moral og sikkerhet går sammen. USA har ofret liv og enorme summer i Afghanistan. Engasjmentet er ikke populært i USA, men hva ville amerikanerne sagt om IS og Taliban vant frem og alle ofrene ville vært forgjeves?

Vi bekjemper dem «der» for å slippe å gjøre det «her», sier man i USA.

Men hva hvis «de» allerede er «her»? Det kan europeerne si med større rett, men de er om mulig enda mindre i stand til å innrømme det.

Trump ber om assistanse fra allierte, men det sier noe om iveren at Storbritannia kun øker kontigenten med 85 rådgivere.

Storbritannia kunne på 1800-tallet miste 50.000 soldater i Afghanistan. Nå er selv noen hundre for mye.

Det er bare USA som har styrken til å fortsette, og selv der sliter man med motivasjonen.

Vesten er trett av kriger i muslimske land, men hvordan vil amerikanere og europeere reagere når de forstår at «Afghanistan» og «Irak» og «Syria» har kommet etter dem til Europa og USA.