Sakset/Fra hofta

NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen er såra og vonbroten. Krinkastingsrådet har mottatt 3.600 klager på at Fathen Mahdi Al-Hussaini skal være programleder for et valgprogram for unge. Det kom helt bakpå NRK-ledelsen. De forstår ikke den sterke reaksjonen.

Eriksen ser ingen sammenheng mellom at Siv Kristin Sællmann fra NRK-Sørlandet ble nektet å bære et lite kors rundt halsen under sending, og det at Faten seiler inn med topptung hijab. Sellmann var nyhetsanker, mens Faten skal være programleder i et spesialprogram. Hun skal speile ungdommen.

Både Likestillingsombudet og kulturministeren stiller seg bak NRK. Dette handler ikke om diskriminering, forsikrer de.

Men for å kunne forsvare sin versjon må de lukke øynene for andre stemmer, som Mahmoud Farahmand, som på Facebook spør hvorfor NRK når de skal løfte frem ungdom med muslimsk bakgrunn, velger de mest religiøse.

Dette betyr noe, sier Farahmand. Det blir lagt merke til. NRK, Hanne Bjurstrøm og Linda Hofstad Helleland kan bedyre så mye de vil hva de legger i det. Men det er et valg som går mye dypere og videre enn disse lederne vil innrømme.

Da jeg kom til Norge for over 25 år siden var folk mest opptatt av opphavslandet. Dette gjaldt både vi som kom hit, og nordmenn. Nå ser det ut som stadig flere er opptatt av religionen man tilhører, mer enn landet man er fra.

Jeg mener at Walid Al kubaisis sitat beskriver noe av årsaken til at det har blitt som det har blitt:

«Media og offentligheten har valgt religiøsetalsmenn og betrakter dem som representanter for hele den muslimske minoriteten, mens staten valgte de «moderate» islamistene som dialogpartnere.» (Al kubaisi)

Deler av dette sitat forklarer også problemstillingen rundt NRKs valg av programleder.

De fleste muslimske jenter bærer ikke hijab, de fleste muslimer er ikke engang aktive utøvere av islam. Hva er hensikten med dette programmet? hva ønsker man å oppnå?

Kunne man like greit ha valgt ei fra jehovasvitne, en fra en streng katolsk menighet eller en gruppe ortodokse jøder.

Jeg forstår ikke denne trangen til å fremme konservative religiøse personer som en slags mal.

Det Farahmand påpeker er en gåte: Hvordan kan disse sekulære menneskene foretrekke de religiøse, de som står for verdier som får bedehuskristendommen til å fremstå som frivol i sammenligning? Norsk debatt stopper vanligvis der. Man det er her man burde begynne å grave: Hvor kommer denne merkelige allliansen fra mellom de sekulære og islamistene? Den forsøker å flytte tyngdepunktet i det norske samfunn i religiøs retning, men en stor og økende andel stritter imot. De ser hva som skjer. De vil ikke inn under islam.

Farahmands siste oppdatering berører dette. Han siterer en Imtiaz Farahmound:

«70 years ago, both India and Pakistan got independence. Indians have become CEOs of Google, Microsoft, Pepsico, Jaguar, and Land Rover etc .

Pakistanis have become heads of Taliban, Al-Qaeda, Jammat U Dawa and Hijbul Mujahideen.»

Alle oppegående mennesker tar poenget med en gang. Men ikke de som forsvarer Faten som programleder. De vil ikke forstå. Den sammenhengen som Farahmand påpeker, er noe de ikke anerkjenner. De skyver den fra seg. Derfor gjør de seg irrelevante i forhold til verden. Det er det publikum protesterer mot. De ønsker ikke å bli dratt inn i det kaoset som islam befinner seg i.

De ønsker ikke at deres skattekroner – 5,6 milliarder kroner – brukes til å legitimere en religion som skaper så store problemer. Hold ting litt kosher, velg i det minste representanter som står for vestlige verdier, sier de.

Gjermund Eriksen, Helleland og Bjurstrum vil ikke en gang innrømme at det er en motsetning. De står under fanen: Alle skal med. De vil tvangsinnmelde oss i dette nye fellesskapet. Men vi vet at der islam får økt innflytelse, blir andre skjøvet ut. I går var det en pakistansk student som ble arrestert og risikerer dødsstraff for blasfemi. NRK, likestillingsombudet og kulturministeren ønsker denne utviklingen velkommen til Norge, eller: De vil ikke se problemene, som Helleland. I det ene øyeblikk åpner hun en debatt om norske verdier under press, i det andre forsvarer hun hijab på en programleder. Det virker helt bevisstløst.

Gjermund Eriksen og Bjurstrøm, begge Ap, har noe til felles med Faten: Venstresiden har tatt en dreining som er åpent kristendomsfiendtlig. Omvendt er de inviterende og åpen mot islam.

Det er dette et flertall av folket sier nei til.

Vi merker oss kringkastingssjefens omtale av lytterne/seerne:

Jeg ser at det er sterke og mørke krefter som ønsker at muslimsk ungdom ikke skal være synlig, sier Eriksen.

Er definisjonen på synlig at man skal få eget program på NRK?

Kulturministeren må være forvirret i hodet: De som klager er hatefulle, det er kun tonen hun kommenterer ikke saken:

– Vi vet at mange vegrer seg for å delta i den offentlige samtalen fordi de er blitt møtt med hetsende, sjikanerende eller trakasserende ytringer. Dette gjør at viktige stemmer stilner, sier Helleland.

Hun gjør aksept av Faten til et spørsmål om ytringsfrihet:

– Dette går rett inn i verdidebatten vi har hatt de siste ukene. Vi må tørre å stå opp for det vi tror på, så lenge det er innenfor lovlighetens grenser, slik som Al-Hussaini gjør.

Hvorfor brukte hun ikke samme målestokk på klagene: At så lenge de var innenfor lovlighetens grenser, må folk ha lov til å protestere? Hvorfor bruker hun bare negative karakteristikker?

Medlem i kulturkomiteen for Ap, Arild Stokkan Grande, jukser for å kunne henge ut motstanderne: Det er ikke at Faten deltar på TV som er saken, det er at hun blir programleder.

– Det virker jo nærmest organisert. Jeg hadde håpet at vi var kommet lenger, og at det var rom for folk med ulike religiøse og kulturelle preferanser på TV.

Mistanken om at dette er organisert, begrunner han med at klagene kommer så samlet, og på så kort tid.

– Noen vil dra opp et konfliktbilde som jeg ikke føler det er grunnlag for. At det kommer så mange klager på så kort tid, er overraskende. Det er vanskelig for meg å vite hvem som eventuelt står bak, men her er det noen som ser sitt snitt til å sette opp motsetninger mellom religioner, sier Grande.

Han legger til at han har et inntrykk av at et overveldende flertall i Norge synes at dette er en fin utvikling.

Hvor overveldende flertallet er kan Stokkan Grande få en pekepinn om 11 september. Når han som åpent homofil mener islams økende innflytelse er «en fin utvikling» er det fristende å tro han taler mot bedre vitende. Hvorfor gjør han det i en sak som angår ham direkte?

Det er interessant at Document.no nå har fått en utbredelse som gjør at NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk tror klagestormen skyldes at Document.no la ut en link til NRKs klageskjema. Kalbakk har høye tanker om seerne/lytterne:

– Vi ser også at det er en del nettsider, blant annet Document.no, som har lagt ut en sak med lenke til Kringkastingsrådet klageskjema. Disse er mye delt. Det bidrar selvfølgelig til et høyt klagetall, sier han.

Å fortelle folk om deres rettigheter mistenkeliggjøres og omtales som å ville «dra opp et konfliktbilde».

De pene menneskene skyver Faten foran seg og fokuserer på at hun krenkes. Dermed vendes søkelyset mot de som klager, det er dem det er noe galt med. Ikke NRK.

Hvor lang tid vil det gå før noen smarte hoder setter seg ned og lager en kampanje mot at lisenspengene går til fremme av islamske verdier? Er det i overensstemmelse med NRKs forskrifter? Dette går det an å se på politisk – særlig nå som det vurderes innført lisensavgift som koppskatt – og muligens også juridisk.

Venstresiden var nyskapende med bruk av sit-down-aksjoner, husleienekt og mye annet. Hvorfor har ingen tenkt på å gjøre noen tilsvarende stunt mot NRK?

Lufta er for alle.

Også for journalistene.

 

 

Anders Veberg og Robert Gjerde gjør at Faten og NRK kommer best ut i Aftenposten.