Tavle

Det er ikke lenger mulig å lese VG uten å få assosiasjoner til fast food: Det er bedre enn ikke å spise noen ting, men i lengden gjør næringsfattigdommen skade. De tomme mentale kaloriene fortæres med letthet, men den mentale sulten blir ikke stilt.

Øverst på forsiden ligger i skrivende stund en sak om at Sylvi Listhaug har hisset på seg KrF, Sp og Ap for å ha trenert et stortingsvedtak om at inntektskravet til familiegjenforening, som regjeringen hadde økt, skal ned igjen til sitt opprinnelige nivå:

1. august kom nye regler på plass som korter ned søknadsfristen for familiegjenforening – og dermed gjør familiegjenforening vanskeligere.

Men et flertall på Stortinget vedtok også at kravet til inntekt – hvor mye man må tjene for å få innvilget gjenforening – skulle settes ned. Det har ikke regjeringen gjort.

– Så de har innført innstramningen vi ble enige om, men unnlatt å gjennomføre lettelsen vi ble enige om? Dette er en ren trenering av Stortingets vedtak, sier Sps innvandringspolitiske talskvinne, Heidi Greni, til VG.

Brorparten av teksten går med til kritikk av statsråden, hvis departement ønsker at Stortinget skal revurdere saken. Noe må man jo få tatt denne dama på, og kanskje er en formsak det beste, siden det ikke hjalp at Erna fikk vondt i anstendigheten sin av at Sylvi snakket om imam-sleiking.

Saken er som seg hør og bør forsynt med en faktaboks, men man blir sittende igjen med at den viktigste opplysningen mangler: Hvor mange personer berøres av vedtaket? Det er knapt den sak om migrasjonen på havet som ikke er spekket med opplysninger om så og så mange overfarter eller drukningsdøde, men i denne saken er antallet familiegjenforeninger tilsynelatende ikke av interesse.

Siden vi liker å holde et høyt servicenivå på Document, kan den som måtte ønske det, gakke hen til UDIs statistikk for antall familieinnvandringer i 2016: Totalt 15.580 mennesker, eller litt over en fjerdedel av et norsk fødselskull.

UDIs tall for de seks første månedene av 2017 viser det samme bildet: i alt 7229 familiegjenforente i første halvår, hvilket betyr at man ligger an til omtrent like mange i hele år som i fjor.

Skal tro om det er fordi velgerne fornemmer slike sammenhenger, selv om de aldri får dem forklart for seg, at fire av ti spurte mener at Norge må ta imot færre «flyktninger», til tross for – som Dagbladet skriver – at antall asylsøkere i øyeblikket ikke er så mange sammenlignet med tidligere år?

VGs papirforside denne torsdagen viser ellers et utsnitt av ansiktet til USAs president Donald Trump. En tekstbit på the Donalds overleppe som ikke kan unngå å gi assosiasjoner til Adolf Hitlers bart, forkynner at «denne kjeften splitter USA».

Billedbruken er naturligvis bare den logiske konklusjonen på en propaganda fra medienes side som er så massivt fiendtlig at man knapt gidder å lese lenger hva de skriver om den amerikanske presidenten. Det er enda mindre instruktivt enn å lese hva en forsmådd elskerinne ville ha skrevet om sin eks.

Når oppmerksomheten rettes mot denne vulgære måten å drive informasjonsarbeid på, får man liksom ikke engang begynt å forholde seg til det substansielle – om slik finnes – i teksten.

Men skulle det liksom være sant at det er Trumps verbale utskeielser som har skapt splittelse i USA? Er han ikke snarere et symptom på en splittelse som fantes lenge før han stilte til valg?

Igjen mangler altså bakgrunnsinformasjon som kunne ha gitt leseren et mer komplett bilde av saken. Man får inntrykk av at de som skal informere oss, selv er dårlig informert og lite beleste. Det er nå sju år siden Lee Harris skrev boken «The Next American Civil War: The Populist Revolt Against the Liberal Elite», hvor han forklarer mye av bakgrunnen for fremveksten f.eks. av Tea Party-bevegelsen. Selv en overfladisk lesning er nok til å innse at splittelsen i det amerikanske samfunnet ville ha vært der selv om Trump aldri var blitt født, eller om han ble deportert til en av Saturns måner.

Synes VG det er enklest å lage avis for idioter?