Tavle

Nesten alt som skrives om Donald Trump i nesten alle norske medier, er fullstendig bortkastet å lese fordi det er farget av journalistenes uhemmede antipati mot den amerikanske presidenten.

Fenomenet resulterer i en lapskaus av halvsannheter, utelatelser og tendensiøse drypp som er så villedende at leseren blir mindre informert enn han var før lesningen.

Det eneste som er spennende med å lese slike saker, er å se etter nye typer desinformasjon. Hvordan forsøker journalistene å lure publikum i dag?

Bjørn Hansen. Foto: Ås bibliotek / Wikimedia Commons.

Konkurransen om den villeste desinformasjonen er knallhard, men det spørs vel om ikke NRKs tidligere USA-korrespondent Bjørn Hansen overgår de fleste i et intervju med Dagsavisen tirsdag.

Hansen starter friskt:

Ja, hvor starter man, når man skal foredra om Donald Trump?

– Jeg begynner med den unike historien, splittelsen han har forårsaket i det amerikanske folket og ikke minst rasismen. I tilfellet Trump er dette noe han har spilt på hele veien. Han har for eksempel erklært medlemmer av nynazistiske grupperinger og Ku Klux Klan for «veldig fine folk».

Det er alltid interessant å se hva slags usannheter folk kan slippe unna med, men hvordan i all verden kan Hansen tro at han slipper unna med å utnevne Trump til årsaken til splittelsen i USA?

Som alle observatører med hukommelsen i behold vet, har den populistiske bølgen i USA bygget seg langsomt opp over mange år – i alle fall siden inngangen til det 21. århundret.

Donald Trump var riktignok politisk aktiv allerede da, men ingen hadde noengang anklaget ham for å være rasist eller splitte amerikanerne. Han hadde derimot forlatt partiet Ross Perot grunnla på grunn av David Duke. Så om man hevder – uten at omverdenen går god for det – at Trump «spiller» på rasisme i dag, hvordan får man den påståtte rasismen til å ha vært med «hele veien»? Og hvordan kunne en som opptrer splittende, sponse begge de to store politiske partiene i USA frem til 2010?

Tea Party-bevegelsen, som er et av de fremste uttrykkene for populismen i USA, hadde vært aktiv i lang tid før Trump tok steget inn i amerikansk politikk for alvor i forbindelse med presidentvalget i 2016, og flere av dens ideer kan spores enda lenger tilbake.

Allerede i 2011, altså fire år før The Donald tok steget inn i toppolitikken for alvor og kunngjorde at han ville stille til presidentvalget, var splittelsen i USA så sterk at forfatteren og essayisten Lee Harris skrev boken The Next American Civil War: The Populist Revolt Against the Liberal Elite.

Så hvordan får Hansen det til å henge sammen? Kan man forårsake noe i dag som skjedde i går, altså baklengs i tid? Eller var det feil at Tea Party-bevegelsen var et tegn på en eksisterende splittelse? Skrev Lee Harris en hel bok om en fantasi?

I likhet med mange andre i den miserable gjengen vi har til erstatning for intellektuelle i Norge, driver Hansen også med fjerndiagnostisering:

Trump er ikke bare rasist, han er også full av kvinneforakt og demokratiforakt og på det personlige plan er han sykelig selvopptatt; en ekte narsissist.

Hansen finner sannheten i Washington Post:

Hvordan har en slik mann kunnet sitte som president i to år? Biter ingenting på Trump-fansen?

– Han har et grunnfjell av velgere, på rundt 30 til 35 prosent, som aldri ser annet enn Fox News. De får rett og slett ikke vite om Trumps løgner, som Washington Post har regnet ut at det kommer omtrent seks av om dagen.

Den tidligere NRK-veteranen ser ikke ut til å forstå hvordan produksjonsprosesser foregår i moderne økonomier:

For Trump har planen om å bygge en mur mot Mexico blitt en symbolsak, men han får ikke demokratene med på det. Det sier litt om dimensjonene at det ikke skal finnes nok sement i hele USA til et sånt byggverk, men da vil Trump bare bygge i stål i stedet.

Sement lages altså av kalkstein, som er en av de naturressursene planeten besitter i rikest monn, og produksjonen av den styres av etterspørselen. Et murprosjekt vil naturlig nok øke produksjonen. Kanskje Hansen trodde at sementmengden var en gitt og uforanderlig størrelse som var blitt bestemt av forrige femårsplan?

For doktor Hansen er pasienten uvitende om sin egen tilstand:

Uansett nytter det ikke med fornuftige resonnementer mot Trump, han er helt uvitende om sin egen uvitenhet.

Det er visst bare tullebukker igjen blant medarbeiderne hans:

Han har sparket alle kompetente folk rundt seg

Hansen ser ut til å tro at den amerikanske presidenten ikke kan delegere arbeid, som for eksempel å forsvare seg mot Robert Mueller:

Uansett vil disse granskningene kreve så mye tid og krefter av Trump, at han ikke vil få tid til stort annet.

Om mannen som et kobbel av skarpskodde journalister aldri får ut på glattisen, har Hansen dette å si:

Han har rett og slett ikke den intellektuelle kapasiteten som skal til.

Ikke desto mindre kan Trump ifølge Hansen klare å ødelegge den eksisterende verdensordenen. Det krever tilsynelatende ikke noe større intellekt.

Avisen som offentliggjør alt dette erkesludderet, som er umulig å ta på alvor men likevel kommer med imponerende tetthet over et ikke spesielt langt intervju, får flere titalls millioner kroner i statsstøtte hvert år. Det handler altså om en finere form for trygd. Men om man skulle forlange arbeid som motytelse for trygd, finnes det ingen gater folk kan feie i stedet?

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok «Svindlere, svermere og sjarlataner» fra Document Forlag her!