Nytt

Redningsmannskaper henter opp et båt som sank i Svartehavet ikke langt fra Istanbul den 3. november 2014, da 24 mennesker druknet. 40 illegale migranter antas å ha befunnet seg ombord. Foto: Osman Orsal / Reuters / Scanpix.

 

Et fartøy med 69 irakiske migranter ombord som seilte med tyrkisk flagg, ble nylig avskåret av Romanias kystvakt ti nautiske mil fra svartehavshavnen Mangalia i et forsøk på å komme seg til det rumenske fastlandet, skriver The Times. Ombord var også bulgarske og kypriotiske statsborgere som mistenkes for menneskesmugling.

Anholdelsen, som ifølge det rumenske nyhetsbyrået Agerpress fant sted søndag, reiser spørsmålet om hvorvidt migranter som ønsker å ta seg til Europa, nå forsøker å komme seg til vår verdensdel via alternative ruter i Svartehavet, også i lys av de økte vanskelighetene med å komme seg ut fra Libya.

Den engelske avisen skriver da også at rumenske myndigheter nå advarer mot at dette kan være en ny strategi for menneskesmugling:

The authorities in Romania say that the number of people crossing the borders illegally has increased fivefold since last year.

They have warned that the Black Sea could emerge as the next major people-smuggling hub as efforts to prevent Mediterranean crossings and onward journeys north gather pace.

En rute via Svartehavet som i tidligere år har vært benyttet i nokså begrenset utstrekning, går via Ukraina og Polen. Men av de som har forsøkt seg, er mange endt opp i ukrainske fengsler, hvor man ikke har fristet noen misunnelsesverdig tilværelse:


En migrant i et fengsel i Tsjop i det vestlige Ukraina venter på å få utdelt mat den 6. februar 2009. Tusenvis av migranter blant annet fra India, Afghanistan, Kina, Irak, Somalia, Tsjetsjenia og Georgia har tidligere benyttet ruten gjennom Ukraina for å komme seg til Europa. Foto: Gleb Garanich / Reuters / Scanpix

Et blikk på kartet er dermed nok til å forstå at andre prøver seg via Romania eller Bulgaria:

Med tanke på at migrasjonen via Spania er firedoblet siden i fjor, og de ulovlige grensepasseringene fra Tyrkia til Hellas ikke er opphørt, til tross for at de er kraftig redusert siden exodus for to år siden, er disse nyhetene fra Øst-Europa en ekstra puslebrikke i et nokså klart bilde:

Den europeiske sydgrensen er porøs, og mennesker siver jevnt og trutt inn uten at det påkaller nevneverdig offentlig interesse.

Europa har ingen overordnet strategi for å hanskes med fenomenet, og driver stort sett ikke annet enn lappverk på en morken vegg. De færreste familier ivaretar sin eiendom like skjødesløst som europeiske politikere behandler vår verdensdel.