Nytt

Migranter ombord på et italiensk kystvaktskip venter på å gå i land på havnen i Catania på Sicila den 16. november 2016. Foto: Antonio Parrinello / Reuters / Scanpix

 

EUs grensebyrå Frontex forventer like mange båtmigranter fra Libya til Europa i år som i fjor, sa dets leder Fabrice Leggeri til pressen sist onsdag. Det opplyser Reuters.

1,6 millioner migranter kom sjøveien til vår verdensdel i tiden 2014–2016, men ruten over Balkan via Tyrkia og Hellas har i øyeblikket liten trafikk. Mesteparten av de nye ankomstene forventes derfor over den sentrale middelhavsruten:

«There was an increase by 17 percent last year so we had approximately 181,000 irregular border crossings coming from Libya… We have to be ready to face the same number,» Fabrice Leggeri, the head of the EU’s border agency Frontex told reporters.

Det vil i så fall bli det fjerde året på rad med 150.000 eller flere ilandstigninger i Italia, og det på et tidspunkt hvor EU-landene ikke klarer å bli enige om hvordan de skal hanskes med problemet.

Samtidig iverksetter unionen få virkelig effektive tiltak med sikte på å hindre trafikken:

This includes support for the U.N.-backed Libyan government in Tripoli, efforts to boost deportations of people with no case for asylum, and working with African states along the migration trails to ensure they let fewer people pass.

But these would only bear fruit in the medium- to long-term, Leggeri said, adding that for now the EU had to ensure Italy has enough support and capacity to handle high arrivals.

«I hope 2017 will see the start of a shift, a positive impact of alternative measures… But these are measures that need time,» he said.

Som det gamle ordtaket sier, kan Leggeri håpe i den ene hånden og spytte i den andre, og se hvor han har mest.

Faktum er at trafikken ikke blokkeres fysisk, og at Europa ikke er i nærheten av å klare å returnere alle som ikke har noe i verdensdelen å gjøre, noe statistikken klart viser:

Frontex said the whole bloc deported some 176,000 people last year, roughly in line with 2015. But a majority of these returns are actually of nationals from the non-EU states in the Western Balkans.

Personer fra Afrika og Asia sendes i praksis sjelden tilbake, all den tid sikker identifikasjon er vanskelig å oppdrive, og opphavslandene vegrer seg for å samarbeide.

Personvernet som et ufungerende opphavsland garanterer, gjør i praksis migrantene derfra til et slags rettslig aristokrati, for hvem vanlige regler ikke gjelder. Fenomenet manifesterer seg nå på en skala som rett og slett er en demokratisk skavank: Demos, altså folket, styrer ikke over personene utenfra som utvanner demos selv.

 

Reuters