Sakset/Fra hofta

Fabrice Leggeri under EUs innenriksministermøte i Brussel den 2. desember 2019. Foto: Virginia Mayo / AP / Scanpix.

Blant de europeiske politiske mytene man hører for tiden, er fortellingen om at «migrasjonskrisen» i Europa er over. Til tross for at dette er enkelt å tilbakevise, synes påstanden nå å ha blitt en akseptert sannhet, kanskje fordi den også fremmes fra offisielt hold.

Men Eurostats data viser at antall asylsøkere i Europa har stabilisert seg på et langt høyere nivå enn før den store migrasjonsbølgen i 2015/16:

Kilde: Eurostat.

Dataene for inneværende år viser dessuten at antall asylsøknader i år ikke vil bli svært forskjellig fra i fjor, sannsynligvis en smule høyere. Bølgen er altså ikke over, den er i øyeblikket bare ikke på sitt høyeste historiske nivå. Journalister burde presentere slik statistikk.

I stedet innhenter de uttalelser fra myndigheter som gjerne har interesse av å gi inntrykk av at de har kontroll. På tampen av året har den tyske avisen Die Welt intervjuet sjefen for EUs grensebyrå Frontex, Fabrice Leggeri, om situasjonen på migrasjonsfeltet. Han gir et mer nyansert bilde enn mytefortellingen gjør:

Die Welt: Herr Leggeri, den tyske innenriksministeren og sjefen for den tyske migrasjons- og flyktningetaten (BAMF) sier at migrasjonskrisen er over. Nå handler det fremfor alt om integrering. Hvordan ser De på den saken?

Fabrice Leggeri: Antallet ulovlige grensepasseringer på EUs yttergrense er gått kraftig tilbake. I 2015 hadde vi en rekord med 1,2 millioner registrerte. Ved slutten av dette året, 2019, vil vi vel ha talt omtrent 120.000 illegale innreiser i EU. Sammenlignet med 2018 betyr det en nedgang på rundt ti prosent.

Frontex-sjefen holder seg naturligvis til de offisielle tallene som etaten hans kan spa frem. Men et blikk på asylstatistikken er nok til å innse at det kun er en brøkdel av de ulovlige grensepasseringene som blir registrert.

Hvorfor er det så vanskelig for en reporter å innse dette og sette spørsmålstegn ved det store avviket mellom tallene? I stedet kommer et generelt spørsmål:

Er krisen virkelig forbi?

Antallet er i øyeblikket mye lavere, men migrasjonstrykket mot Europa forblir voldsomt. Dessuten beskjeftiger vi oss med de mange migrantene som er kommet til EU de senere årene. Vi ser at relativt mange reiser videre innenfor Schengen-sonen. De søker om asyl i flere medlemsstater, og det er imot EU-reglene. Dessuten lykkes det ikke alltid godt nok å sende avviste asylsøkere tilbake til opphavslandet.

Det siste må være dette årets kraftigste understatement fra Leggeris side, all den tid det i praksis er umulig å få avviste asylsøkere fra en rekke land uttransportert fra Europa. Han serverer i praksis en sminket uttalelse som har til hensikt å berolige, dessverre på sviktende grunnlag.

Likevel advarer han om at migrasjonen til vår verdensdel forblir et påtrengende fenomen, og han setter i praksis fingeren på asylsøkernes velferdsturisme:

Vi analyserer migrasjonen internt i Europa i samarbeid med Europol og det europeiske asylbyrået EASO, og da fremgår det tydelig at heller ikke i dag blir alle asylsøkere registrert ved innreise. Mange benytter dermed sjansen og drar videre til sitt ønskeland.

Frontex-sjefen nekter på forespørsel å rette noen pekefinger mot land som Spania, Italia og Hellas, til tross for at han må vite at det er her registreringen er slepphendt, ganske sikkert med vilje.

Leggeri bemerker at migrasjonen fra Afghanistan til Europa øker igjen, og han etterlater ingen særlig tvil om at det er økonomiske migranter:

Antallet fra Afghanistan er økt markant. Her handler det ikke bare om personer som flykter fra hjemlandet sitt. Vi merker at det også er mange som har arbeidet i Iran, som har mistet jobben under den pågående økonomiske krisen der, og som nå vil til Europa via Tyrkia.

Fra NGO-hold blir det ofte sagt at det ikke er trygt å sende båtmigranter tilbake til Libya. Ikke desto mindre bidrar EU selv til at det skjer. Leggeri forklarer at det ikke er til å unngå hvis man skal følge internasjonal lov:

Når vi oppdager en nødsituasjon på havet, finnes det kun én løsning: Vi gir denne informasjonen videre til de berørte statene i regionen. Disse er for eksempel Italia, Malta og Tunisia – men også Libya. Libya har nemlig erklært jurisdiksjon over en redningssone som strekker seg mer enn 70 mil fra kysten […] Vi må informere Libya i et nødsfall, ellers trues vi av rettslige konsekvenser.

Frontex-sjefen opplyser at det fra 2021 skal være på plass en Frontex-styrke på 10.000 personer som vil arbeide under EU-flagg og med EU-uniformer.

Han får det til å lyde som et stort fremskritt. Det er ikke det. Det er et desperat utilstrekkelig tiltak for å motstå et migrasjonstrykk han selv kaller voldsomt.

Men selv ikke Tysklands konservative newspaper of record er i stand til å konfrontere ham med det.

 

Støtt Document – ingen andre gir deg denne informasjonen

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.