Nytt

Migranter blir plukket opp av Redd Barnas skip Vos Hestia utenfor Libyas kyst 18. juni. Foto: Stefano Rellandini / Reuters / Scanpix

Et tidligere besetningsmedlem på Save the Childrens fartøy «Vos Hestia» har gitt et intervju hvor han avslører sjokkerende detaljer om skipets virksomhet.

Etter at historien om den italienske spesialagenten som på oppdrag fra italiensk politi infiltrerte Save the Childrens fartøy «Vos Hestia» ble kjent, har et tidligere besetningsmedlem på det samme fartøyet gitt et intervju til Quotidiano Nazionale, hvor nye detaljer kommer frem om skipets virksomhet.

Mannen, som er anonym, har fortalt det han vet til italiensk etterretning, men har tilsynelatende også følt behov for å la offentligheten få kjennskap til de samme tingene. I likhet med agenten arbeidet han ikke for selve NGO-en:

Hvor lenge var De ombord? Hvilke oppgaver hadde De?

Jeg var ombord i litt over en måned, i september og oktober 2016. Jeg arbeidet med sikkerheten ombord på «Vos Hestia».

Vitnesbyrdene hans bekrefter andre observasjoner som er kommet frem, men forteller også om stridigheter internt hos oppdragsgiveren:

Hva ble De vitne til under redningsoperasjonene til havs?

La oss si det som det er: Det er få som er i livsfare. En gang overtok vi en båt med folk i god stand – ti minutter fra kysten av Libya, ikke på åpent hav. Den operasjonen skjedde på direkte forespørsel fra Save the Children i London, mens alle de andre europeiske kontorene var uenige.

Mannen avslører også ting som vanskelig kan tyde på annet enn direkte kontakt mellom menneskesmuglerne på land og NGO-enes skip:

Andre merkverdigheter?

Jeg husker vi hadde en dyktig engelsk kulturtolk, hun snakket arabisk. På et tidspunkt går hun i land, og erstattes av en eritreisk-italiensk unggutt. Og hva skjer etter to dager? Vi støter på en båt med eritreere. Og det var Save the Childrens teamleder som gav kapteinen båtens eksakte posisjon.

Kom det til konfrontasjoner med andre NGO-er?

Det virket som et kappløp om å komme først. For meg hadde den tyske NGO-en Jugend Rettets skip «Iuventa» en merkelig måte å drive på. Den var altfor liten. Man forstod at de var et serviceskip. En gang var vi i Libya med andre NGO-er, men det var ingen gummibåter å se. Men så ringer de fra «Iuventa» en dag og sier at «vi har 400 personer ombord». Men på fem dager hadde vi ikke sett noen! Og hvis du tar ombord alle disse menneskene, kan du fortelle meg hvor alle båtene de brukte, er blitt av? Det betyr at smuglerne fraktet dem.

Så det finnes forbindelser mellom menneskesmuglere og visse organisasjoner?

De er åpenbare. Ofte er det smuglerne som oppgir posisjonen med satellittelefon, det er helt sikkert ikke migrantene. Når man finner en gummibåt med flere titalls personer ombord, virker det nesten som om det skjer etter avtale …

Det om manglende havsnød er etterhvert velkjent, men mannen forteller også at det kom tvilsomme personer ombord, og at han fikk betenkeligheter:

Er det noen NGO-er som går fri?

Kanskje drivkraften for noen egentlig er en humanitær ånd. Men det å dra inn til den libyske kysten hører ingen steder hjemme. Av de tusener av menneskene som blir plukket opp, er det kanskje bare 20–25 prosent som trenger hjelp.

Hvem er de andre?

Vi har lastet ombord unge nordafrikanere som var blitt utvist fra Italia. For dem var det eneste måte å prøve å komme tilbake på. Så da spør jeg meg: Hvem f… er det vi tar med til Italia?? Det er hverken desperate syrere eller folk fra Mali som rømmer fra sult. For meg personlig ble det også et samvittighetsspørsmål.

Det er ikke noe smigrende portrett han tegner av oppdragsgiveren:

Følte dere at dere var ansvarlige for noe større enn dere selv?

Jeg følte meg også litt medskyldig i en skammelig virksomhet. Jeg holdt det ikke ut. Med Save the Children ble det krangler, også fordi jeg ikke fikk si noen ting til politi eller maritime myndigheter. Essensen i deres strategi ser for meg ut til å være «jo mer vil skjuler, desto bedre er det». Vi kunne ikke engang varsle Leger uten grenser om en gutt vi hadde ombord med en alvorlig form for tuberkulose.

Ble dere behandlet som fremmedelementer?

Ja, det merket man. De ønsket ikke å ha oss ombord. Det var eieren av skipet som insisterte. Jeg vet ikke om jeg kan si det på denne måten, men italienerne ble betraktet litt som dritt … Av dem som fortsatt er ombord, har jeg fått vite at de ønskes byttet ut med et engelsk team.

Mange spørsmål forblir ubesvarte:

Koker det hele etter Deres mening ned til et spørsmål om forretninger?

Jeg har vært tredve år i politiet, og jeg vet hvordan ting fungerer. Man må alltid følge pengene. Jeg skulle gjerne ha visst hvor mye penger innenriksdepartementet har gitt til Save the Children. Hvorfor får vi aldri vite sånt?

NGO-ene bryr seg ikke en dritt om migrantene, oppsummerer han: Det er bare en business. Men mange sider ved den businessen er enn så lenge ukjente.

 

Redd Barna imøtegår påstandene fra Quotidiano Nazionales kilde, som organisasjonen sier fremmer flere usanne beskyldninger.