Sakset/Fra hofta

Gro Harlem Brundtland sa i sin nyttårstale i 1996 at vi trengte nabokjerringa. «Det er ikke så farlig å engasjere seg i andre som folk tror», sa Brundtland i sin tale som er fra en tid hvor ingen lurte på hva norske verdier var for noe. Trygge nærmiljøer er helt avhengige av nabokjerringene, sa Brundtland.

Men Brundtlands ord er fra en svunnen tid. Den tryggheten og tilliten som man tidligere tok for gitt er mange steder blitt helt borte. Ikke bare er det blitt direkte livsfarlig å engasjere seg i hva som skjer i nabolaget eller på t-banen, men kulturavstanden er så stor at en nabokjerring som bryr seg umiddelbart vil bli misforstått. Normene er annerledes. Kan man se for seg nordmenn på Vestli rope til innvandrerbarn sent på kvelden at nå må de slutte å bråke ute, for de skulle vært i seng for lengst?

Når Sylvi Listhaug oppfordrer nabokjerringer til å melde fra om juks og bedrag, så blir hun anklaget for å være angiver. For det er gruppen som jukser som skal beskyttes, mener dagens Arbeiderparti.

Jens Stoltenberg lagde en liten vri på Brundtlands tale da han i 2012 introduserte digitale nabokjerringer. Dette har Sverige innført til gangs med den spammete gruppen #jagärher som består av over 70.000 nabokjerringer av begge kjønn (de er vel alle «hen»). De digitale nabokjerringene er meningstyranner og ikke naboskapets beskyttere. Man kan ganske enkelt ikke være nabokjerring på internett. For de bryr seg ikke om å trygge nærmiljøet. Deres motiv er å piske de som har en annen oppfatning av verden enn dem selv. Det er en mobb som koser seg i sin innbilte godhet. De tror de er altruistiske og ser ikke at de forfekter egne interesser. Akkurat som alle andre.

Støre og Hareide oppfører seg som digitale nabokjerringer når de kaller Sylvi Listhaugs oppfordring for angiveri. Det er ikke et slikt samfunn de vil ha sier de. Listhaug er «feil» nabokjerring.

Sylvi Listhaug har, i motsetning til sine politiske motstandere, greid å beholde sin sans for rettferdighet. For den går begge veier. Det er ikke riktig at nordmenn skal finne seg i juks fordi gruppen som jukser blir ansett for å være «mer sårbare». Listhaug skrev på Facebook:

Dette handler ikke om «angiveri». Det handler om rettferdighet og tillit i asylsystemet. Akkurat som at vi ikke aksepterer trygdejuks eller skattefusk, kan vi heller ikke akseptere at personer misbruker noe av det mest sjenerøse vi kan gi dem ved å dra på ferie til landet de flyktet fra. Fortsetter dette problemet, vil det bidra til å undergrave asylsystemet.

Å ha lavere forventninger til de som skal få opphold i landet er et dårlig utgangspunkt i et samfunn hvor vi liker å skryte av at alt er så likestilt. Det utvikler seg aldri noe godt forhold når det er basert på løgn og bedrag. Det meste pipler frem med tiden. Og da føler folk seg lurt. Nordmenn liker ikke å bli lurt. Vi er et vennligsinnet folkeferd som har mye å gi andre. Men da må det være en gjensidig respekt. Å reise hjem på ferie til et land du har «flyktet fra» er å bryte tilliten du er blitt gitt. Den lar seg ikke reparere etterpå.

Brundtlands nyttårstale fra 1996:

https://tv.nrk.no/serie/statsministerens-nyttaarstale/fakp70002295/01-01-1996

«Ulikhet skaper motsetninger og gjør det vanskelig å skape gode og trygge samfunn», sa Brundtland.

Et godt utsagn, selv om hun selvfølgelig kun så dette ut fra et sosioøkonomisk syn.

Når et samfunn får for store motsetninger så blir det revet i filler, kan vi legge til drøye 21 år senere.