Gjesteskribent


Valgkampen er i full gang, og Dagens Næringsliv  har fulgt Sylvi Listhaug på tur til Molde. Temaet er migrantene som flommer innover Italia (hittil i år ca 200.000) og den «italienske regjeringen som vurderer å tillate et stort antall flyktninger å reise fra Italia til Nord-Europa». Journalistene Kristian Skard og Lars Heltne setter tonen allerede i ingressen ved å bruke ordet «flyktninger» om noe som for det aller meste dreier om økonomisk migrasjon, og får god drahjelp av den notoriske professor Mads Andenæs som også er gitt kommentarplass:
Italia har hele tiden hatt mulighet til å gi Schengen-visum til flyktninger, noe EU-regelverket gir kriterier for, men italienerne kan gi visum til langt flere og langt raskere enn i dag. Grunnen til at det ikke har skjedd tidligere har hovedsakelig vært press fra Nord-Europa om å ikke gjøre det. Forslaget er mer som et varsko til andre land om å bistå Italia når landet ikke vil la barn og voksne drukne i Middelhavet, sier Andenæs.

Han mener bare Sverige og Tyskland har tatt ordentlig ansvar for flyktningstrømmen i vår del av verden, og at Norge har liten grunn til å klage.

– Ingen land i Europa har sympati med vår flyktningpolitikk. Dette er ikke en utfordring Norge kan melde seg ut av, med mindre vi melder oss ut av EØS, sier han.

Ingen tvil om hvor Andenæs står i saken, og det er sikkert lett å målbære slike edle meninger når man bor på blenda-hvite Frogner i Oslo og kan spasere gjennom den alltid velfriserte Slottsparken på vei til professorjobben ved Institutt for privatrett ved UiO. Like imponerende hver gang en av Norges fremste jurister uttaler seg med slik patos mot bedre vitende!

Enter Sylvi Listhaug:

Sylvi Listhaug mener EU og Italia må ta ansvar og stoppe det hun karakteriserer som en «fergetrafikk» over Middelhavet, der hun mener de aller fleste ankomne i år er økonomiske migranter uten krav på beskyttelse.

– Løsningen i denne saken er ikke å åpne alle grensene og slippe ut hundretusenvis av migranter til resten av Europa, men å stoppe fergetrafikken over Middelhavet og returnere folk til trygge asylsentre i Nord-Afrika. Her må EU og Italia gjøre store grep, og sikre at vi returnerer de som ikke skal være i Europa. Nå gjør man det motsatte, og gir dem akkurat det migrantene og menneskesmuglerne vil. Ved å gjøre dette vil det kunne komme hundretusenvis til. Det er ikke som om dette stopper opp om man bare gir visum til disse, sier Listhaug.

Hun mener at dagens system er dypt urettferdig, og belønner folk så lenge de klarer å komme seg over Middelhavet, uavhengig av beskyttelsesbehov.

– I mine øyne skal vi sikre at det er de som trenger hjelp som får det, og ikke de som kun er ute etter et bedre liv og jobb. Asylsystemet er til for dem som faktisk rømmer fra krig, konflikt og forfølgelse, sier hun.

Sylvi ikke bare «mener» de fleste ankomne er økonomiske migranter, hun har belegg for påstanden helt fra toppen av EU, ref bl.a. forrige lenke. Men dette er et faktum som hverken DN eller Andenæs ser ut til å ville ta inn over seg. Eller er det slik at disse har malt seg inn i et meningshjørne, og ikke makter å komme seg ut igjen av redsel for å tape ansikt og innrømme at de i årevis tok feil?

Trine Skei Grande runder av DNs artikkel slik:

Venstre-leder Trine Skei Grande oppfordrer til å være varsom med bruken av ordet «fergetrafikk».

– Jeg ville ikke brukt ord som gjenspeiler menneskehandlerne sitt syn på dette. Vi snakker fortsatt om mennesker. Nå er det viktig å hindre at migrantsystemet i Italia bryter sammen. Det vil få konsekvenser for hele Europa om Italia nå ser seg nødt til å innføre disse tiltakene. Det vil være bedre for Europa å hjelpe enn å se det bryte sammen.

Det eneste Grande klarer, er å klistre Sylvi Listhaug til «menneskehandlerne sitt syn». Stort simplere er det vel neppe mulig å bli, men det viser hvordan man agerer når man er en av hovedattraksjonene i «Allsang på sperregrensen». Ellers presterer Grande kun å servere luft. Hun er blottet for konkrete forslag til tiltak, og ser ikke, i likhet med Andenæs & Co, det blodig urettferdige i at de med et reelt beskyttelsesbehov blir presset ut av økonomiske migranter uten det samme behovet.

Det Sylvi Listhaug fremmer her, er enkel og human logikk. Hun peker på hva som er rettferdig, og hva som må gjøres for å oppnå rettferdighet.

Trine Skei Grande erkjenner et problem, men stikker hodet i sanden og håper det hele sklir over av seg selv. Akkurat som en struts.