Sakset/Fra hofta

Når politikerne snakker med vanlige folk, mottar de ofte viktig informasjon som de store mediene ikke rapporterer om. Sylvi Listhaug opplever at folk forteller henne om asylsøkere som har vært på ferie i landet de har «flyktet» fra.

– Folk har kommet til meg i valgkampen og fortalt om naboer og andre i lokalsamfunnet som har vært på ferie i landet de flyktet fra. Og det synes mange er veldig rart, ettersom disse når de kom til Norge sa de flyktet fra krig og forfølgelse, men likevel finner at de kan reise tilbake dit på ferie. Det skurrer både for folk flest og for meg, sier Listhaug til NRK.

Problemstillingen er ikke ny i Norge. Allerede i 2014 meldte Klassekampen om at dette foregikk på asylmottaket i Bodø. UDI sendte en skriftlig vurdering av forholdene til Justisdepartementet, som ville gjennomgå egne rutiner for å sikre nødvendig informasjon fra asylmottakene. Vi aner ikke hva resultatet ble, men å holde oversikt over asylsøkere som ikke lenger bor på asylmottak – ja, se det er langt vanskeligere.

«Flyktninger» som reiser på ferie til hjemlandet er et utbredt fenomen i Europa. Myndighetene er lei av å bli lurt, og i Belgia mister de asylstatusen hvis de blir tatt. Det er ikke rimelig å få reise på ferie til landet som man sier at man ikke kan leve i fordi det er for farlig.

Flyktningstatus er mer enn en papirlapp, sier Belgias asylminister Theo Francken.

– Det er den høyeste internasjonale beskyttelsen som et individ kan få. Logisk sett er en retur utelukket – for ikke å snakke om en ferie.

Sylvi Listhaug følger opp her hjemme. Hun oppfordrer folk til å kontakte Utlendingsdirektoratet (UDI) med informasjon om flyktninger som enten skal reise eller har reist på turer til hjemlandet.

– Disse er med på å ta opp plasser fra reelle flyktninger som faktisk har krav på og bruk for beskyttelse, sier hun.

UDI har 78 slike saker hvor asylsøkere har reist hjem på ferie etter å ha fått innvilget flyktningstatus.

– Jeg tror disse sakene bare er toppen av isfjellet, og at nok mange flere misbruker vårt system og får opphold i Norge selv om de ikke trenger det. Derfor er det så viktig at folk flest følger med og varsler UDI hvis man mener noen prøver å lure norske myndigheter, sier Listhaug.

KrF-leder Knut Arild Hareide forstår ikke problemet – han kaller det for angiveri å melde fra. Dette er ikke noen norsk verdi, sier han, og kaster seg på verdi-valgkampen, hvor vi skal være så norske, så norske. (Han er sikkert litt lei seg for at han ikke tenkte på fotomulighetene med Trollpikken først.)

– Det skal ikke være lov å ha den type ferier, men vi kan jo ikke oppfordre til angiveri. Det statsråden bygger opp til her, skaper skepsis og mistillit, og jeg er redd innvandrere ikke tør å delta aktivt i vårt samfunn når statsråden ønsker et angiversamfunn, sier Hareide.

Det er nesten helt utrolig at Hareide mener at vi skal lukke øynene for misbruk av asylsystemet. I tillegg er han frekk nok til å anklage Listhaug for å være den som skaper mistillit! Det er vel å snu problemstillingen på hodet. Som vanlig går man til angrep på reaksjonene i stedet for årsaken til problemet.

Men Sylvi har ikke tenkt til å la seg plukke på nesen:

– Ja, jeg mener jo at det å ta vare på våre velferdsordninger og rettferdigheten i vårt system er en veldig viktig norsk verdi. Det er ikke bærekraftig å tillate at folk lurer oss, de pengene må vi heller bruke på noen som faktisk trenger beskyttelse.

To steder i artikkelen velger NRK-journalist Cato Husabø Fossen å kalle Sylvi Listhaug for FrP-kronprinsessen. Det er noe nedlatende over det. Og overskriften sier klart hva NRK mener om saken: Dette er angiveri.

NTB-meldingen følger opp med denne overskriften: «Listhaug og Solberg ber nordmenn angi flyktninger på hjemreise».

Hva skjedde med ærlighet og redelighet? Er dette å anse som mindre viktige norske verdier i møtet med asylsøkere som ikke utviser respekt for Norge og den flyktningstatusen de har fått?

Hvilke signaler er det som gis til asylsøkerne hvis nordmenn skal akseptere at de jukser? Og enda viktigere: Hvilke signaler er det som gis til nordmenn når man kaller dette for angiveri?

Vår gjensidige tillit forvitrer i Hareides, NRKs og NTBs forvirrede verdisyn.

NRK