Kommentar

Dagen etter at VGs Hanne Skartveit bryskt avviste at Max Mekker-bildet av Erna Solberg kunne ha noen med bodyshaming å gjøre, setter de på et glamour-bilde av Hadia Tajik tilbakelent på den re-erigerte Trollpikken.

VG-redaksjonen må være helt bevisstløs. Kamera flørter med Hadia og Hadia flørter med fotografen, som også i dette tilfelle er Harald Henden. Han vet nøyaktig hva han vil ha frem.

Bilder lyver ikke, heter det. Nei, de gjør ikke det og leserne har også øyne i hodet, det hjelper ikke å si at det er Document det er noe feil med.

Bildet er komponert over et velkjent glamour-motiv i den litt vovede sjangeren: Vakker tilbakelent kvinne, smilende på et fallossymbol. Er dette vår fantasi?

Desken får seg ikke til å bruke Trollpikken i overskriften. Men dateline er Trollpikken og Lars Joakim Skarvøy synes det er morsomt med de seksuelle referansene.

Hadja Tajik er ikke imponert over størrelsen på Linda Hellelands advarsel om norske verdier (….)

– Mitt inntrykk er at regjeringen mangler sprut i denne valgkampen, sier Arbeiderpartiets nestleder til VG.

Hun har invitert VG med for å se Trollpikken i Egersund kommune, i hjemfylket Rogaland.

– Denne, eh, praktfulle steinformasjonen minner oss på at det er viktig å stå oppreist.

Ha-ha. Vi har skjønt det nå, vi skjønte det etter én referanse. At Hadia vil bruke Trollpikken som morsom «prop» og gimmick. Men det virker klønete. Bildet er mye sterkere enn teksten: Vakre, kjælne damer på fallossymboler er en sjanger man finner fra de lødige til de lumre blader.

Det er nettopp det som er VGs problem: De har glemt at de er en tabloid. De forstår ikke virkemidlene de selv bruker.

Med de seksuelle referansene plumper Hadia og Skjervøy/Henden ut i noe de ikke har kontroll over: De bygger opp Hadia med elementer som handler om den tiltrekkende kvinnen. Det er utseendet det dreier seg om.

Denne merkevarebyggingen med bruk av Hadias skjønnhet og kvinnelighet er så gjennomført at kontrasten til bodyshamingen av Erna – landets statsminister – blir overtydelig.

Hanne Skartveit slår seg selv på munnen.

Mediene oppfører seg som promotører av Hadia.  Dagbladet hadde et bilde av henne på forsiden av Magasinet, hvor hun kom opp av havet etter å ha vindsurfet. Hun lignet på den neste James Bond-piken, i stramtsittende drakt og med vått hår.

Går etter dem som kvinner

Kontraster dette med behandlingen av Siv Jensen i lebestift-kjolen valgnatten. Siv kunne ikke kontrollere sin glede. Mediene kunne ikke ta fra henne resultatet. Men de kunne ta fra henne selvfølelsen. De gikk på kjolen, som ble en gjenganger i dagevis: Hun manglet smak, hun var tarvelig, manglet klasse. Det var slut-shaming.

Mediene tar Erna og Siv på deres ømmeste punkt: Kroppen, og ingen må tro det ikke treffer. Det er et punkt man ikke kan forsvare seg mot. FrP’ere generelt har levd med denne shaming i årtier, men det får en ekstra dimensjon når det brukes mot kvinner.

Kvinner er det svake kjønn og har en sårbarhet som menn ikke har i like stor grad. Det er det punkt VG rammer dem på.

Ødelegge dem

Behandlingen ødelegger dem som mennesker, både i egne øyne og i velgernes. Den politiske korrektheten er hensynsløs mot sine motstandere. Mediene liker dessuten å få politikere de ikke stoler på til å spise av hånden deres. De trenger ikke behandle Knut Arild Hareide på denne måten. De er på samme parti.

Det vi ser i Vesten er at mediene spiller på lag med de mest outrerte stemmene som vil ha «action». Labour i Storbritannia er ute på skråplanet og Diana Abbott støtter voldelige opptøyer som uttrykk for «rettferdighetssans«.

Dette arsenalet av antirasisme, islamofobi, kvinnehat, homofobi, misbruk av ytringsfrihet, sensitivitet, krenkelse i uendelige varianter er blitt et register de som kontrollerer det kan spille på. Det er forbeholdt kun den ene part. Den andre har ikke definisjonsmakt. Det var det Hanne Skartveit demonstrerte i studio i går: Vi kan bestemme akkurat hva vi vil, selv når vi bryter våre egne prinsipper. Det som ellers ville vært mobbing og hets er det i neste øyeblikk ikke. Da er det deg det er noe galt med.

Men makta har problemer. Den sliter og mister grepet.

Kontrasten Erna og Hadia to dager senere viser at VG har mistet grepet og ikke lenger er i stand til å forstå hva de holder på med.