Sakset/Fra hofta

Sjefredaktør Gard Steiro gjorde en elendig figur på Dagsrevyen torsdag da han skulle forklare avisens bruk av Giske-videoen. -Vi undersøker saken, sa Steiro. – I en måned? spurte Peter Svaar.

Hvorfor er ikke journalist Joakim Skarvøy tilgjenglig, ble det spurt. Det fikk vi ikke noe skikkelig svar på.

Steiro begår en kardinalfeil: Avisen bryter de regler den selv krever at alle andre følger når de dekker en story: Stå til ansvar, rette vedkommende må forklare seg. Ikke løp og gjem deg.

Det var dette VG lot Skarvøy gjøre igår. Steiro hadde det ikke godt. Hadde rollene vært snudd om ville avisen skrevet: Omdømmetap.

Det er et interessant fenomen: Ervervet kunnskap og erfaring er som blåst bort når man selv står i stormen.

På godt norsk kalles det å miste hodet.

Ikke første gang

Det blir enda verre når Dagbladet minner om at de kjørte en lignende historie i desember 2017. Den første Giske-varsleren sa at hun var misbrukt av VG og Skarvøy, på samme måte som kvinnen i Giske-videoen.

Kvinnen er en skarp observatør: Hun sier at VG benyttet seg av samme metoder som #metoo var et oppgjør med. Stort mer ødeleggende kan ikke en dom bli.

Vi på utsiden merket at noen forsøkte å kapre #metoo for sine egne formål. Det lå en enorm makt i #metoo. De som klarte å spenne bevegelsen for sin vogn, ville få økt makt. Og penger.

Kvinnen til Dagbladet i desember, anonymt:

30. november 2017 gjorde hun Lars Joakim Skarvøy oppmerksom på at hun ikke opplevde SMS-ene fra Giske som krenkende. Likevel, 14. desember publiserte VG en artikkel om SMS-ene.

Kvinnens beskrivelse av saken – altså at den var uproblematisk for henne – hadde VG ikke tatt med i saken.

– Det finnes alltid dem som vil misbruke en god sak. Jeg blir utsatt for det metoo-kampanjen skal motvirke, i metoos navn. VG framstiller det som et ærlig ønske om å avdekke maktmisbruk. I virkeligheten er det de som misbruker sin makt som Norges største avis, sa kvinnen om VGs håndtering av saken.

Dette er verre enn å miste ansikt. VG er store og rike. Et feil svir, men går over. Dette er verre. Det handler om en presse som utnytter en moralsk god sak til å tråkke på og valse over ofre de utad later som de forsvarer.

Skarvøy har vært en wonderboy i VG: Suksess avler suksess, heter det. Men suksessen gikk Skarvøy og VG til hodet.

I gamle dager ville VG sluppet unna med dette. Disse kvinnene er ikke de første avisen tråkker på.

Men noe er allerledes. #metoo er bare en liten del av det. «metoo handler om moral. Du kan ikke sko deg på #metoo og oppføre deg som Harvey Weinstein.

I tillegg kommer en større transparens. Hvis du oppfører deg hensynsløst vil noen før eller siden gjøre det samme med deg.

Da Skarvøy ble avslørt i desember, forsvarte nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken ham med standardsvar:

– Vi har gjort normale journalistiske undersøkelser for å få belyst relevante sider ved denne saken, og vi kjenner oss ikke igjen i bildet kvinnen tegner av våre metoder.

Men nå holder det ikke med standardsvar. Det skyldes selvsagt at Skarvøy-metodene kommer på toppen av andre historier som undergraver tilliten til VG: Det er ikke mange uker siden Frithjof Jacobsen måtte gå på dagen fordi han hadde et forhold til Aps stortingsrepresentant Jette Christensen.

Hanne Skartveit og Gard Steiro var rettmessig forbannet. Forholdet reiste tvil om integriteten i VGs dekning av striden i Arbeiderpartiet.

Nå er det selve metodene det handler om. Skarvøy er ikke alene om å bestemme hva som er journalistisk moral. Det har lenge vært et problem i mediene.

Det var kanskje derfor Norsk Presseforbunds Elin Florberghagen hørtes indignert ut torsdag.

Hvis VG vil reetablere tilliten og troverdigheten må redaksjonen tørre langt mer enn Steiro gjorde. Han drev bare damage control.

Det punktet er allerede passert.

 

 

 
 

Støtt Document

Sett gjerne opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller bidra med et enkeltbeløp:
kr

Vårt kontonummer er 1503.02.49981

Vårt Vipps-nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt oss-side.