Sakset/Fra hofta

Sjefredaktør i VG, Gard Steiro. Foto: Skjermdump

VGs oppslag om Trond Giske stinker. Det skulle noe ekstra til for at Trond Giske skulle «tas» så tett på at han måtte gå av. VG mener å ha funnet det. Men allerede torsdag kveld sa vitnet at hun er blitt fremstilt feil.

Bekymringsmeldingen til Arbeiderpartiet er ikke sendt inn av kvinnen selv, men av nestleder Knut Sandli i Fagforbundet Sykehus og helse Oslo. Kvinnen på videoen er medlem i foreningen.

Ifølge avisen viser videoen at Giske henger over ryggen på en kvinne i 20-årene og holder hånden sin på kvinnens hofteparti, mens de danser.

– Vi danset og hadde det hyggelig, så ble det litt mye, så jeg og venninnen min dro derfra, sier kvinnen til VG.

Kvinnen avdramatiserer hendelsen overfor NRK torsdag kveld.

– Videoen ser verre ut enn det var. Det var ikke noe mer enn en dans. Det var vi som tok kontakt med ham, ikke omvendt. Det var ikke noe annet enn hyggelig tone. Vi opplevde det som uproblematisk og greit, og han gikk vel fra utestedet før vi gjorde, sier hun.

En tendens

Oppslaget føyer seg inn i en tendens: Skandalisering av mennesker gir mange klikk. Men det må være et visst forhold mellom substans/betydning og oppslag: Her spekulerer VG i at Trond Giske har en historie. De trykker på noen «knapper» og vet publikum reagerer. Kvinnens reaksjon gir VG egg i ansiktet.

Det ble fort klart at #metoo hadde sine farlige sider: Kvinner satt plutselig med en makt til å skade selv betydningsfulle personer, faktisk var det slik at man var mer sårbar jo høyere opp man satt.

Nå kan en hendelse, ett utsagn ødelegge en karriere, særlig innen politikk og kulturlivet.

Misbruk

Arbeiderpartiet har blitt preget av mange skandaler og rivninger. Det er klart at det å spille på disse kan utgjøre en stor fristelse for pressen. For ikke å si skape motsetninger eller blåse dem opp.

Måten mediene hausset opp Knut Arild Hareide på var spesiell. Han fikk rød-løper-behandling av mediene, til tross for råtten oppførsel: Hareide ble utstyrt med englevinger.

Trine Skei Grande har den senere tid blitt utsatt for bakholdsangrep: Det siste oppslaget om at distriktslag ville ha en ny leder var merkelig. Et flertall var for Skei Grande. Mediene har begynt å spille rollen som kongemaker: De vil nyte å sende noen i avgrunnen og løfte en ny leder opp. De peker på Abid Raja som en mulig ny leder. Er det mediene som skal manipulere hvem som er leder i et parti?

Manipulering

Mediene kan manipulere og produsere kriser. I så måte ligner dette på overfallet på skuespilleren Jussi Smollett. Han fikk et enormt gjennomslag fordi han hadde det mediene liker: han var svart, homofil, Demokrat og anti-Trump. Når han ble overfalt av maskerte menn med tau og blekingsmidler som sa det var «MAGA-country» kom historien som bestilt.

Det var nettopp det den var. Av Smollett selv. Men mediene var på samme side som Smollett: Også de høstet fruktene av historien, både økonomisk og politisk. Sannheten blir underordnet den politiske nytten. Da boblen sprakk og det kom for en dag at Smollett hadde fabrikert det hele, ville plutselig ikke kandidater som Kamala Harris å si noe. MSNBC nevnte det ikke. Deres seere ønsker ikke å få knust sine fiendebilder.

I dette landskapet handler det ikke lenger om sannhet og løgn: Det handler om å spille på de riktige strenger og skape en bølge.

Dette kommer fra medier som er mot all høyrepopulisme.

Selv står de for den virkelige populismen.