Sakset/Fra hofta

Aviser lever av sitt omdømme. VG-ledelsen klarte ikke prioritere og se at avisen er viktigere enn lederne. «Aksjekursen» sank mange hakk etter onsdagens redgjørelse.

En avis som mister bakkekontakten, når bakken er deres eget produkt, er ille ute. Hele Medie-Norge hadde ventet i dagevis på at VG endelig skulle presentere resultatet av interngranskningen.

Det ble fjellet som fødte en mus. Journalist Joakim Skarvøy hadde ikke produsert noe sitat og tillagt det Sofie som danset med Giske. Dermed reverserte VG det som var blitt en etablert sannhet: Kvinnen har selv stått frem og sagt at Skarvøy la sitat i munnen på henne og stakk av med storyen. Kvinnen har sagt hun har SMS’er som bekrefter hennes versjon. Det virket ikke som om VG har fått med seg hva som har skjedd den siste måned. Nyhetsredakør Tora Bakke Håndlykken flyttet brikkene tilbake til utgangspunktet.

Etterhvert som pressekonferansen skred frem ble det tydelig at VG ikke har forstått hva saken handler om: Det kom beklagelser, men det var det. Retningslinjer skal skjerpes inn, men ingen hoder rullet.

For en utenforstående ble det ganske tidlig klart at sjefredaktør Gard Steiro oppførte seg så handlingslammet at hans dager måtte være omme.

Men nei. Skarvøy skal på seks måneders permisjon, men Steiro blir sittende.

Styreleder Torry Pedersen brukte de mest forslitte fraser: Alle kan og vil gjøre feil. Man ber om unnskyldning og går videre.

Men en så dårlig forestilling går det ikke an å prestere når publikum har ventet over en måned på resultatet.

En handlekraftig redaktør ville med en gang stått frem og tatt et oppgjør med avisens oppførsel. Helt fra Frithjof Jacobsen ble sagt opp på dagen. Steiro burde sagt at det er sådd tvil om avisens integritet. Det kan ikke VG leve med.

Det som ble lagt på bordet onsdag var en så tynn suppe at man nesten ikke skulle tro det var mulig.

VGs krise ble med ett mye dypere enn det den hittil har sett ut som.

Det må man si er litt av en opprydning.