Gjesteskribent

Bildet kunne vært fra Valhall i Oslo, men er fra Angel Stadium i Anaheim, California. Reuters har tatt bilder av ramadan fra hele verden og første gang ser man at muslimer markere ramadan offentlig også i Vesten. Nå er bildene de samme enten det er fra Jakarta og Kairo eller Sydney eller Oslo. Det er noe nytt. Det er makt i antall og makt i religion. Foto: Patrick T. Fallon/Reuters/Scanpix

Ramadan 2017 er over, og mange puster lettet ut over at det er et snaut år til neste gang galskapen bryter løs igjen. Spørsmålet er hvor lenge ikke-muslimer vil finne seg i denne ”feiringen”.

Ramadan 2017 satte blodige spor over hele verden. Ikke ett kontinent ble forskånet for islamsk vold, herjinger og terror. Det er flere nettsteder som foretar opptelling under ramadan, og for eksempel The Religion of Peace  kom til 1.595 drepte og 1.960 sårede i 174 angrep som i all hovedsak fant sted i 29 islamdominerte land.

Men om det gikk mest ut over “dem”, ble ikke “vi” heller skånet. Clarion Project konkluderer med at årets ”feiring” ble tre ganger mer blodig enn i 2016. Åtte terrorangrep fant sted i USA, Canada og Europa, der ti personer ble drept og en rekke såret. Da er ikke Manchester-bombingen medregnet, for den fant sted kort før ramadan startet.

Som mitt tidligere alter ego Rocambole har påpekt, har ramadan betydelige kostnader ut over alle døde og sårete . Verst er det for alle mindreårige som verden over ”frivillig” velger bort mat og drikke så lenge solen er oppe. Men de samfunnsøkonomiske kostnadene er også store, og dette er noe vi alle indirekte er med på å betale for. Man kan si mye om julehøytidens forbruksorgie, men den kommer indirekte også muslimer og alle andre til gode ved et øket BNP.

Det er skrevet spaltemetere nok om Erna Solbergs lefling med islamistiske krefter i forbindelse med Id, så jeg hopper direkte til spørsmålet: Hvem er det egentlig som skaper splid mellom ”oss” og ”dem” i vårt samfunn?

Muslimske motstemmer mot ramadans utagerende meningsløshet må bli sterkere. Det må kunne gå an å feire en fremmed høytid som ikke hører hjemme i Norge, uten at det omkringliggende samfunn ufrivillig blir med. Alle som setter norske tradisjoner og vestlige verdier høyt, må ta til motmæle mot den kjønnssegregerende, kvinneundertrykkende og voldelige ramadan. Den er ganske enkelt ikke med på å understreke at vi er ”like”, slik Solberg uttrykte det i Valhall 25.06.

Uten en motreaksjon vil vi for eksempel fortsatt kunne oppleve at det å rose julen, slik Linda Hofstad Helleland dristet seg til å gjøre på egen Facebook i fjor , fortsatt blir stemplet som ”brun retorikk”. Uttalelser som ”Vi vil bevare det norske. Den norske kulturen.” ble altså for drøy kost for flere. Det er en kultur- og holdnings-asymmetri satt i system av MSM og politisk ledelse, og med majoritetsbefolkningen som gisler for elitens prosjekt.

(Et lite mal apropos i den anledning: Hun skrev også ”Vi er litt skeptisk til hovedstaden vår også. Vi har et litt ambivalent forhold til Oslo”. Et halvt år og et ukjent antall bilbranner og eskalerende ungdomsvold senere, så fremstår hun som fremsynt.)

Ramadan 2018 starter onsdag 16. mai. Tipper vi neste år ikke ser færre uniformert politi eller lastebiler og busser som sperrer gater i byer landet over, for å beskytte våre barn som er med på å feire grunnlov, likestilling, ytringsfrihet og demokrati dagen etter. Det er helt uvirkelig at vårt lederskap ikke ser den splittende galskapen som utfolder seg for våre øyne, og som nylig er blitt sanksjonert av vår sittende statsminister.